Anne C. Olsen 
27 år gamle Heidi Crowter fra Coventry i England har Downs syndrom. Hun har tidligere utfordret lovgivningen som tillater at fostre med stor risiko for alvorlige funksjonshemminger kan aborteres på et senere tidspunkt enn andre fostre, og tar nå saken sin inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK).
I november 2022 bestemte dommerne ved lagmannsretten at abortloven ikke griper inn i rettighetene til de levende funksjonshemmede. Dermed fikk ikke Heidi Crowter medhold i sin protest mot at lovgivningen i Storbritannia tillater scanning av fostre for blant annet å teste for Downs syndrom.
Nå melder BBC at 27-åringen fra Coventry tar saken sin videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Det Crowter argumenterer mot, er at det er utvidet abortmulighet også etter standard 24 uker inn i svangerskapet dersom det en betydelig risiko for at hvis barnet ville lide av fysiske eller psykiske abnormiteter som å bli alvorlig handikappet om det blir født. Dette inkluderer også Downs syndrom. Crowter ser dette som en direkte diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne.
– I 2023 lever vi i et samfunn der funksjonshemmede verdsettes likt etter fødselen, men ikke i livmoren, sier Crowter ifølge den britiske kringkasteren.
Saken ble ikke tatt opp til vurdering i høyesterett. Da høyesterettsdommere så på begjæringen om å få saken prøvet for landets øverste rettsinnstans, mente de at paragrafen i abortloven som åpner for senabort ved disse tilstandene ikke er ulovlig. De viste til at paragrafen har som mål å finne en balanse mellom rettighetene til det ufødte barnet og rettighetene til kvinner. Begjæringen om en behandling i høyesterett ble reist av Heidi Crowter og Maire Lea-Wilson, som har sønnen Aidan med Downs syndrom.
Etter at britisk høyesterett har avvist å behandle Crowters sak, har hennes juridiske team søkt tillatelse til å anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Organisasjonen «Don’t Screen Us Out» sier at om Crowter vinner gjennom med sin begjæring og sak, kan avgjørelsen ikke bare ha implikasjoner for Storbritannia, men også sette en juridisk presedens for alle de 46 medlemslandene.