En av Tysklands mest brutale og omtalte drapssaker er fremdeles ikke løst. Over 100 mistenkte er avhørt, men en hovedmistenkt er aldri pekt ut. Drapene i Hinterkaifeck forblir en uløst gåte.
Det hele startet i mars 1922 da bonden Andreas Gruber la merke til noe rart på gårdsplassen sin, nå kjent som Hinterkaifeck. Utenfor hjemmet fant han fotspor som gikk fra skogen bak gården og til hjemmet, men ingen spor som førte tilbake.
Andreas Gruber meldte aldri fotsporene til politiet da den lille tyske gården, som ligger omtrent 43 mil nord for München, var et relativt rolig og trygt sted. Han mistenkte ikke at sporene hadde sammenheng med noe kriminelt eller uhyggelig.
Hvis han hadde gjort det, kunne familien Gruber kanskje unngått den grusomme og mystiske forbrytelsen som kostet dem livet.
31. mars 1922 lokket en eller flere ukjente personer, hvert av de seks medlemmene av Gruberfamilien til en grusom død.
Andreas, kona Cazilia, deres voksne datter Viktoria, og barnebarnet som også het Cazlia, ble alle lokket til låven og slaktet med en ishakke. Familiens hushjelp, Maria, og det andre barnebarnet deres, to år gamle Josef ble drept i huset, i sengene sine.
Oppdaget av naboer
Nesten en uke senere var naboer, sammen med flere byfolk, innom for å sjekke om det var noe galt på Hinterkaifeckgården.
Unge Cazilia hadde ikke møtt opp på skolen på to dager på rad, og postmannen hadde lagt merke til at posten begynte å hope seg opp i postboksen. Synet som møtte naboene var grufullt. De fant hele familien slaktet. Hvem var i stand til å utføre slike groteske handlinger mot en hel familie? Voksne som barn..
De ringte umiddelbart politiet, som startet en etterforskning for å finne morderen.
De lyktes ikke, og den dag i dag har politiet ingen hovedmistenkt. Gjennom årene har politiet i München intervjuet mer enn 100 mistenkte, så sent som i 1986, til ingen nytte. Fram til i dag forblir drapene uløste.
Selv om drapene var brutale, fantes det en liten trøst. Rettsmedisinerne fastslo nemlig at alle hadde mistet livet raskt. En senere etterforskning skulle imidlertid avdekke at unge Cazilia hadde overlevd i timevis etterpå og sannsynligvis døde av sjokk.
Hun manglet store dotter av hår på hodet da hun ble funnet, og etterforskerne mente at hun selv hadde revet av håret.
Sporene
Noen dager før drapene, rundt det tidspunktet Andreas hadde lagt merke til fotsporene, forteller naboer at de kunne huske ham klage over å ha hørt lyder fra loftet, lyder av tunge steg, i tillegg til at de manglet to nøkler. En av dem til redskapsboden. Nøklene hadde forsvunnet, og det skulle vise seg at det var i nettopp denne redskapsboden at drapsmannen hadde funnet ishakken som han drepte familien med. Andreas hadde også fortalt naboer at han hadde funnet en avis i hjemmet som han aldri hadde kjøp selv.
Etterforskningen avdekket også at hushjelpen som jobbet på gården før Maria, hadde sluttet seks måneder før drapene, fordi hun hørte stemmer og trodde huset var hjemsøkt.
Politiet mente at alle disse tingene kunne bety at morderen faktisk hadde bodd i hjemmet med Grubers i mer enn seks måneder før han drepte dem.
Et annet moment ved dette var at dyrene på gården var uskadet. Det var i tillegg tatt vare på, og matet i løpet av de dagene som gikk mellom drapene og oppdagelsen av dem. Noe som betyr at drapsmannen eller drapsmennene hadde blitt igjen på gården sammen med likene, i flere dager.
Politiet mistenkte opprinnelig svindlere eller andre reisende menn som var ute etter penger, men droppet denne teorien etter at det ble funnet store pengesummer i huset. Det var også spor av måltider og ildsteder etter drapsmannen. Men tilsynelatende var ingenting stjålet eller fjernet fra huset. Gjerningsmannen kan altså ikke hatt penger som motiv. Da politiet avhørte den tidligere hushjelpen om hennes tro om at eiendommen ble hjemsøkt, sa hun at hun hadde kommet til den konklusjonen etter å hele tiden ha hørt lyder fra loftet og opplevd en urolig følelse av å bli overvåket.
Etter at etterforskningen var avsluttet, ble likene til Grubers sendt til obduksjon. Hodene deres ble fjernet og sendt til klarsynte i München, uten at det ledet til noe. Og for å gjøre vondt verre, mistet de hodene under uroen forårsaket av andre verdenskrig.
Likene av Hinterkaifeck-familien ble etter hvert begravet – hodeløse – på en kirkegård i en by i nærheten. Gårdsplassen ble til slutt ødelagt etter at man mente at det ikke lenger var flere bevis å finne. Selv om teoriene fremdeles lever i beste velgående om hvem morderen faktisk var, har eventuelle undersøkelser som er gjort i nyere tid blitt holdt hemmelig av respekt for de fortsatt levende etterkommerne.
Teoriene
Viktoria var enke ettersom ektemannen hadde dødd under første verdenskrig, og hvem som var faren til sønnen Josef er fortsatt et mysterium i dag. Hun hadde hatt et forhold til en mann ved navn Lorenz Schlittenbauer – mannen som hadde ledet søket som oppdaget likene – og begge hadde offentlig omtalt Josef som sitt barn. De planla å gifte seg – til Andreas blandet seg inn, og forholdet deres tok slutt. Lorenz ble senere gift med en annen kvinne og fikk et barn med henne, tragisk nok døde barnet etter bare noen uker.
Politiet strøk Lorenz som mistenkt. Teorien mot han var opprinnelig at han var traumatisert av barnets død og ikke ville betale barnebidrag for Josef. Han hadde derfor kommet til gården (som bare lå noen hundre meter fra hans egen gård) og myrdet Viktoria og hennes familie. Teorien ble styrket av etterforskerne som var med ham under den første undersøkelsen. De mente at han oppførte seg merkelig, og hadde observert likene uten å vise noen følelser. Han kjente også veien rundt på gården.
Politiet avhørte Lorenz i utstrakt grad, men klarte ikke å bevise at han skulle ha vært på gården da drapene fant sted. Oppførselen hans kunne forklares med sjokk, og det var ikke unaturlig at han kjente til gården ettersom han hadde hatt er forhold til Viktoria.
Da Lorenz ble eliminert, vurderte politiet Viktorias ektemann, Karl Gabriel. Teorien her var at han kom tilbake fra krigen og drepte dem. Den teorien varte ikke lenge. De oppdaget snart at Karl hadde blitt rapportert drept i Frankrike flere år tidligere.
En annen teori som fikk mye oppmerksomhet var at Josef faktisk var barnet til Viktoria og hennes egen far, Andreas, og at en av dem hadde drept hele familien. Ryktene ville ha det til at Andreas fått andre barn med Cäzilia foruten Viktoria, men hun var den eneste som overlevde på grunn av hans voldelige oppdragelse. Med denne teorien så måtte da Viktoria eller Andreas ha avsluttet sitt eget liv etter at de andre var drept, men ingen av skadene på likene kunne forklares som selvpåførte, så det var ikke mulig at forbrytelsene var begått av Viktoria eller Andreas.
Morderen måtte være noen som ikke bodde på gården. Men hvem?
Bare en ting kunne uttales med noen grad av sikkerhet: Forbrytelsene hadde blitt begått av noen som kjente gården. Brutaliteten i drapene antydet at de hadde blitt begått av noen med en personlig vendetta mot en eller flere av Gruberne.
I 1999 tok en eldre kvinne kontakt med politiet og hevdet at hennes tidligere utleier innrømmet å ha informasjon om Hinterkaifeck-drapene. Etterforskerne undersøkte dette tipset og fikk fant ut at utleieren hevdet å ha informasjon om drapene allerede i 1935, uten at det ble fulgt opp den gang. Det var imidlertid for sent, ettersom denne mannen ikke lenger levde.
I 2007, mer enn 80 år etter at Gruber-familien og hushjelpen deres ble drept, brukte studenter ved et tysk politiakademi moderne teknikker for å undersøke den uoppklarte saken. Studentene utelukket alle som hadde vært mistenkt, utenom en. Den mistenkte drapsmannen er imidlertid død, så de offentliggjorde ikke navnet på personen de mener er ansvarlig for massakren av respekt for de pårørende, som fremdeles lever.
Mordene på Hinterkaifeck-familien fremstår fremdeles som et uløst mysterium, nesten 100 år etter at de ble begått.