Eivind Skår Ertesvåg 
Den norske håndballstjernen Henny Reistad gjør det igjen! For andre år på rad har 26-åringen blitt kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller, og det er tydelig at seerne, fansen og ekspertene verden over er enige: Det finnes ingen som henne akkurat nå.
– Det er helt utrolig! Jeg er veldig rørt og stolt, sier Reistad til VG, kort tid etter at Det internasjonale håndballforbundet (IHF) offentliggjorde kåringen.
Henny Reistad har hatt et eventyrlig år både på klubb- og landslagsnivå. I sommer var hun en sentral spiller da Norge tok OL-gull i Paris, og i vinter ble det også EM-gull. Som om ikke det var nok, har hun dominert Champions League for klubben sin, Team Esbjerg, med over 120 mål denne sesongen.
Det er ikke bare publikum som har latt seg imponere. Hele 88,2 % av alle landslagssjefer stemte på Henny – en overlegen seier over de to andre finalistene, Estelle Nze Minko og Kari Brattset Dale.
– Jeg hadde aldri klart dette uten lagvenninnene mine, både i Esbjerg og på landslaget. Denne prisen handler like mye om laget som om meg, sier Reistad.
Landslagssjefen: – Vel fortjent!
Ole Gustav Gjekstad, som både er landslagssjef og trener for rivalen Odense, var rask med å sende gratulasjoner. Han vet hva Reistad er god for – hun satte nylig 13 mål på 13 skudd mot laget hans.
– Vel fortjent!, skrev han i en SMS til VG.
Historisk prestasjon
Reistad skriver seg nå inn i håndballhistorien. Hun er nemlig bare den tredje kvinnen i verden som har vunnet denne prisen to år på rad. Før henne har kun legendariske Bojana Radulović (Ungarn) og Cristina Neagu (Romania) klart det samme.
Det viser hvilket nivå Reistad spiller på – og hvilken respekt hun har blant både eksperter og fans.
Et forbilde for hele Norge
Bak spilleren med det harde skuddet og de presise pasningene, finner vi en ydmyk og dedikert ung kvinne som stadig minner oss på at hardt arbeid og samhold gir resultater.
I et intervju med VG etter fjorårets seier sa hun:
– Det har vært en drøm så lenge jeg kan huske. At det nå er blitt en realitet, er nesten ikke til å tro.
Og i dag er den drømmen virkelighet. Igjen.
