Historien om Ada Blackjack rører fortsatt verden
Historien om Ada Blackjack er en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra 1900-tallet. Likevel er hun nesten glemt. Hun var ikke eventyrer, ikke polfarer og ikke forsker. Hun var en fattig alenemor som bare ønsket én ting: å redde livet til sønnen sin.
Det hun endte opp med å overleve, var noe de færreste mennesker kunne forestille seg.
En desperat mor med et umulig valg
Ada Blackjack ble født i 1898 i en liten landsby sørøst for Nome i Alaska. Som 16-åring giftet hun seg med en hundekjører og fikk tre barn. To døde tidlig. I 1921 forlot ektemannen henne, og Ada gikk 65 kilometer til fots til Nome med sin eneste gjenlevende sønn, Billy.
Billy var alvorlig syk av tuberkulose. Ada hadde ingen penger til behandling og ble tvunget til å plassere ham på barnehjem.
Takker ja til farlig ekspedisjon
Samme år fikk Ada tilbud om arbeid som syerske på en arktisk ekspedisjon til Wrangel Island. Lønnen var 50 dollar i måneden – en formue for henne. Hun fikk beskjed om at flere andre urfolk skulle være med. Det stemte ikke.
Da ekspedisjonen dro høsten 1921, var Ada den eneste urkvinnen. Og den eneste kvinnen.
Skipet som aldri kom
I 1922 skulle et forsyningsskip komme med mat. Det kom aldri. Tykk havis stoppet alt. Matlagrene tok slutt. I januar 1923 forlot tre av de fem mennene leiren for å hente hjelp. De ble aldri sett igjen.
Ada ble igjen med én alvorlig syk mann som led av skjørbuk. Hun pleiet ham så godt hun kunne – helt til han døde i juni.
Da var Ada Blackjack helt alene på øya.
Overlevde med bare vilje og kunnskap
Med bare ekspedisjonens katt Vic som selskap, overlevde Ada i månedsvis. Hun fanget dyr, sanket røtter, hugget ved, sydde sine egne klær og forsvarte leiren mot isbjørner.
Hun hadde ingen våpentrening. Ingen overlevelsestrening. Bare viljen til å leve – og tanken på sønnen Billy.
I august 1923 kom redningsskipet.
Berømt – men utnyttet
Da Ada kom hjem, ble hun omtalt i aviser verden over. Hun ble hyllet som et mirakel. En legende. Men bak overskriftene var virkeligheten brutal.
Hun fikk aldri full lønn. Hun tjente ikke penger på bøkene og historiene som ble skrevet om henne. Andre tjente på hennes lidelse.
Men hun fikk én ting hun aldri sluttet å kjempe for: Hun ble gjenforent med Billy – og kunne betale for tuberkulosebehandlingen hans i Seattle.
En stille heltinne
Ada Blackjack døde i 1983. Hun søkte aldri rampelyset. Hun ønsket bare et liv i fred.
Likevel står hun igjen som et av de sterkeste eksemplene på menneskelig utholdenhet, morskjærlighet og stille styrke.
En kvinne som overlevde Arktis – alene.