Anne C. Olsen 
Historien om collien Bobbie har rørt så mange at det er blitt både bok og film om hunden – og på gravplassen hans står det ennå en statue av hunden.
Familien som eide Bobbue skille besøke noen slektninger i Indiana. Det var august 1923. De måtte reies nesten fra den ene enden av USA til den andre.
En slik biltur, på 4000 km, ville ifølge nettstedet History of Yesterday ta rundt 120 timer med bil den gangen. Familien tok små stopp enten for å spise eller for å fylle drivstoff.
Da de nådde Indiana, tok de et siste drivstoffstopp i Wolcott. Hunden Bobbie, som var med familien sin på turen, fikk bevege seg litt rundt. Men før familien rakk å reagere ble Bobbie jaget bort fra bensinstasjonen av en gjeng villhunder.
Familien stoppet turen for å finne Bobbie og brukte flere dager på å lete etter ham. Men uten resultat.
Da de en måned senere måtte tilbake til Oregon uten at de hadde funnet Bobbie, var det med tungt hjerte. De sørget over Bobbie som de trodde de hadde mistet for godt.
I februar året etter, i 1924, hadde familien vært ute på restaurant. Da da de kom hjem, opplevde de det alle dyreeiere som har mistet kjæledyret sitt drømmer om: Bobbie sto sprell levende foran huset og ventet på at eierne skulle komme hjem igjen.
Hunden var underernært, svekket og full av kutt. Potene hans var ekstremt slitte etter den lange turen den stakkars hunden hadde gått.
Ikke bare måtte Bobbie tilbakelegge vanvittige 4000 kilometer – han måtte også krysse to fjellkjeder og en ørken. Underveis var det en hard vinter. At han fikk tilnavnet «vidunderhunden Bobbie» er ikke rart. For å komme hjem igjen måtte han gjennom sult, tørst og holde seg trygg for andre ville dyr.
Da han hadde fått mat og stell sov Bobbie i tre dager i strekk.
Turen hans gjorde Bobbie først til en stjerne i hjemstaten sin Indiana, der lokalavisen Silverton Appeal omtalte ham. Men den utrolige historien ble raskt plukket opp av radiostasjoner og aviser over hele landet.
Bobbie ble en sensasjon over natten, og folk fra hele landet sendte ham gaver.
Bobbie ble sju år gammel. Da han døde i 1927 deltok hundrevis av mennesker, og byens ordfører holdt tale.
På gravplassen hans ble det plassert en statue til ære for Bobbie. Den står der den dag i dag.
