in

Hittil har 40 ukrainske kjæledyr kommet til Norge: – Ønsker ikke å skille dyrene fra eierne sine lengre enn nødvendig, sier Mattilsynet

hund og jente

Mange ukrainske flyktninger som kommer til Norge, har med seg kjæledyret sitt. Hittil er Mattilsynet varslet om 40 ukrainske kjæledyr. De oppfordrer nå gode hjelpere til å sørge for at dyrene blir registrert og kontrollert av Mattilsynet.

For at flyktninger fra Ukraina skal få med kjæledyrene sine inn i Norge, har Mattilsynet gjort flere unntak fra regelverket (særreglene som gjelder er helt nederst i saken).

Mattilsynet må likevel kontrollere alle kjæledyrene. Det gjøres for å minimere risikoen for spredning av dødelige sykdommer, som rabies, til mennesker og dyr i her til lands. Kjæledyrene må også registreres i en nasjonal database.

Det er normalt strenge regler for innreise med kjæledyr fra Ukraina til Norge og andre land i EU og EØS. Dette fordi Ukraina er utenfor EU og har en annen dyrehelsestatus, særlig når det gjelder rabies.

– Vi ber om at alle som hjelper ukrainske flyktninger til Norge og tar dem varmt imot, sørger for at Mattilsynet blir kontaktet hvis flyktningene har med seg kjæledyr, sier Ole-Herman Tronerud, fagdirektør i avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.

Han legger til at dersom kjæledyrene ikke blir kontrollert ved grensepassering, er det utrolig viktig at norske medhjelpere eller eierne av kjæledyret umiddelbart tar kontakt med Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 når de ankommer første stopp i Norge.

Hvis det er mulig, skal ankomst med kjæledyr også forhåndsvarsles til Mattilsynet, slik at kontrollen kan gjennomføres ved grensepassering. 

– Så langt har vi registret over 40 hunder og katter som har kommet til Norge med flyktninger fra Ukraina, men vi tror det er mange vi ikke har fått beskjed om, sier Tronerud.

– Ønsker ikke å skille dyrene fra eierne sine lengre enn nødvendig

Hva som skjer med kjæledyrene etter kontroll, avhenger blant annet av rabiesvaksinasjonsstatus.

Ingen kjæledyr som kommer med ukrainske flyktninger, vil bli avlivet på grunn av manglende papirer eller vaksiner. For noen dyr vil det være aktuelt med karantene til nødvendige prøvesvar foreligger og vaksiner er tatt.

LES OGSÅ: Forskning: Å miste et kjæledyr kan være like vanskelig som å miste en nær person

– Vi ønsker ikke å skille dyrene fra eierne lengre enn det som er høyst nødvendig, og vi vil i hvert enkelt tilfelle vurdere hvor raskt dyrene kan gjenforenes med eierne sine. Dette er en av mange problemstillinger vi jobber med å løse, og hvor det kan komme flere tilpasninger etter hvert, sier Tronerud.

Mattilsynet har allerede økt kapasiteten på karanteneplasser, og vurderer behovet forløpende.

Kostnaden for karantene, prøver og vaksiner dekkes av myndighetene. Dersom man unnlater å fremstille kjæledyr for kontroll av Mattilsynet, og dette oppdages på et senere tidspunkt, er det usikkert om myndighetene vil dekke utgiftene for dette.

Inntil videre gjelder følgende for personer som har flyktet fra Ukraina med kjæledyr (hund, katt og ilder): 

  • Mattilsynet må kontrollere alle kjæledyr som kommer til Norge, for å minimere risikoen for spredning av dødelige sykdommer, som rabies, til mennesker og andre dyr i Norge.
     
  • Hvis det er mulig, skal ankomst med kjæledyrdyr forhåndsvarsles til Mattilsynet, slik at kontrollen kan gjennomføres ved grensepassering.
     
  • VIKTIG: Dersom kjæledyrene ikke blir kontrollert ved grensepassering, må man umiddelbart ta kontakt med Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 når man ankommer første stopp i Norge. Da vil kontrollen bli gjennomført, etter nærmere avtale.
     
  • Dersom kjæledyret ikke er ID-merket på forhånd, vil dette blir gjort av veterinær i Norge.
     
  • Alle dyr fra Ukraina vil bli registrert i DyreID, slik at dyrene vil være søkbare for veterinærer og andre etater. DyreID har frivillig og for egen regning etablert SECUR som benyttes av Mattilsynet til denne registreringen. (System for Emergency Crisis for Ukrainian Refugees)
     
  • Alle kjæledyr som ikke er vaksinert mot rabies ved ankomst, må holdes i karantene. I karantene vil de bli vaksinert mot rabies. Noen dyr kan ha blitt vaksinert ved ankomst til et annet EU-land. Uansett må det gå 30 dager etter vaksinasjonen før blodprøve for antistoff titerkontroll kan tas. Etter dato for blodprøven, og hvis resultatet er bra, må dyret være i karantene i ytterligere 3 måneder. Andre alternativer kan vurderes særskilt.
     
  • Dersom dyret er ID-merket og rabiesvaksinert, men mangler rabies antistoff blodprøve, kan testen tas i Norge. Kjæledyret må da være i karantene ved en karantenestasjon eller tilsvarende, inntil tilfredsstillende analysesvar foreligger. Deretter vil det bli gjort en individuell vurdering av muligheten for alternativ isolasjon på kjent adresse.
     
  • Hvis hunder ikke er behandlet (av veterinær) mot revens dvergbendelorm 1-5 dager før innreise til Norge, må de behandles snarest mulig etter innreise. All avføring må samles opp og kastes i restavfall i tiden før og minimum 5 dager etter behandlingen.

Mattilsynet jobber med ytterligere endringer. Følg med på oppdateringer på denne siden.

Flyktninger fra Ukraina med kjæledyr, vil ikke bli belastet økonomisk for behandling, prøvetaking og eventuell karantene.

Disse unntakene gjelder kun for flyktninger fra Ukraina som reiser sammen med kjæledyrene sine. Unntakene gjelder ikke gatehunder, hunder fra «shelter» og lignende. Annen transport av kjæledyr må følge vanlig regelverk: Reise med og innførsel av hund, katt og ilder til Norge

Lik oss på Facebook
Følg oss på Instagram

Moren ofrer sitt eget liv for å redde tvillingene sine

Innsatte i Oslo fengsel samler inn penger til krigsofre i Ukraina