Den menneskelige katastrofen som utspiller seg i Syria gjør at fotografer av og til tar noen bilder som beskriver den brutale realiteten så alt for godt.
Vi så det i 2015 da et bilde av den livløse kroppen til Alan Kurdi lå på stranden i Tyrkia, med ansiktet i sanden.
Vi så det i 2016 da en fotograf tok et bilde av lille Oman Daqneesh. Han satt i en ambulanse, kroppen var full av blod og støv etter bombene som falt i Aleppo.
Og vi ser det nå igjen.
Forrige uke ble en rekke busser bombet i Syria. Bussene fraktet sivile, 126 mennesker mistet livet.
Fotografen Abd Alkader Habak var på jobb da bomben smalt. Han ble slått ut av eksplosjonen, men da han kom til seg selv igjen løp han mot bussen. Han ville hjelpe de sårede.
Til CNN forteller han:
«Det var et fryktelig syn, spesielt å se barn gråte og dø foran deg. Så jeg og mine kolleger bestemte oss for å legge bort kameraene, og konsentrere oss om å redde skadde mennesker.»
Det første barnet han sjekket var død. Han løp mot et annet barn. Noen ropte at han ikke trengte å bruke tid der, barnet var allerede død, sa de.
Men den lille gutten var ikke død. Habak kunne se at gutten så vidt pustet.
Han løftet gutten opp og begynte å løpe mot sikkerhet. Kamera hans sto fortsatt på, og dokumenterte kaoset.
«Dette barnet holdt meg tillitsfullt i hånden og så på meg,» sier han.
Et bilde tatt av en annen fotograf, Muhammad Alrageb viser Habak styrtende mot en ambulanse, med barnet og kamera i armene.
Habak fikk levert gutten som var rundt 6-7 år til ambulansen. Han vet ikke om gutten overlevde. Så løp han tilbake til åstedet for bombingen for å hjelpe andre. Han kom over et annet barn på bakken. Dette var også dødt – et av 68 barn som ble drept i angrepet.
Habak klarte ikke mer. Han knakk sammen på bakken, like ved et dødt barn. En fotograf tok bildet som vises over, det viser så alt for godt den menneskelige katastrofen som utspiller seg i Syria.
Dette må ta en slutt – nå.