Eivind Skår Ertesvåg 
Ni år gamle Loralie hadde tilbrakt 1445 dager som fosterbarn i et familiehjem da hun endelig fikk et permanent hjem, hos læreren sin.
Starten på livet har ikke vært enkel for Loralie Henry (9). Mye av livet har hun tilbragt som fosterbarn i beredskapshjem, mens hun har ventet på å få en permanent familie. På grunn av pandemien ble tiden som fosterbarn enda lengre enn den burde vært.
– Jeg ble fosterbarn da jeg var fire år. Så måtte jeg komme hjem til min biologiske mor da jeg var fem. Så tilbake i beredskapshjem da jeg var seks år gammel, sier den nå ni år gamle jenta i et intervju med TV-kanalen ABC7News.
Og det å bo i forskjellige beredskapshjem har vært en påkjenning for jenta.
– Det var faktisk veldig skummelt også. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente i de forskjellige hjemmene. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Så jeg tenkte: «Vel, hva skal jeg gjøre? Er det noen der ute som venter på meg?» Jeg var veldig redd. Helt til jeg møtte min mor. Andreklasselæreren min, sier Loralie.
Læreren adopterte eleven sin
Zoe Henry jobber som lærer i klassen til Loralie. Hun var aldri i tvil om at hun ville bli mor til jenta.
– Hun kom til klassen min og jeg måtte bare kaste et blikk på henne – de små fregnene hennes, det lille fødselsmerket hennes. Jeg skal adoptere denne lille jenta. Hun er min datter. I det sekundet jeg så henne tenkte jeg det, sier Zoe i intervjuet.
Zoe Henry trodde først at Loralie skulle bli adoptert av en annen familie, men ble fortalt at det ikke ville skje. Hun tok deretter kontakt med sosialtjenesten og fremmet ønsket om å adoptere henne selv.
– To dager senere var hun i vårt hjem.
Dette var for to år siden, og i dag er Loralie en naturlig del av familien til Zoe. Men det har vært en lang og svingete vei. I november ble hun endelig adoptert på ordentlig av Zoe.
– Hun har vært mange steder, hatt mange hindringer på vei hit. Men vi er veldig takknemlige for den veien, fordi den har gjort henne modig og sterk og bare en fantastisk liten jente. Hun er nok den mest omsorgsfulle personen jeg kjenner.