Eivind Skår Ertesvåg 
Et digitalt ansikt tar oss tilbake til bronsealderens Hellas – og minner oss om at historien ikke bare er menn og krig. Nå får en mektig kvinne fra Mykene endelig sin plass i lyset.
Ved hjelp av moderne teknologi og historisk forskning har forskere klart å gjenskape ansiktet til en kvinne som levde for over 3 500 år siden – i hjertet av det gamle Mykene, byen som er tett knyttet til helter som Agamemnon og legender som Helena fra Troja.
En kvinne verdt å huske – på sine egne premisser
Det er historiker og klassisist Emily Hauser ved Universitetet i Exeter som står bak det unike prosjektet. Målet var klart: å gi liv til en av de mange kvinnene historien har glemt.
– Dette er en kvinne som kunne ha inspirert legender. En som fortjener å bli husket, ikke bare som en birolle i mennenes historier, men som hovedperson i sin egen, sier Hauser ifølge Ancient.
Gravlagt med gull – og tre sverd
Kvinnen ble gravlagt i et kongelig gravfelt i Mykene mellom år 1700 og 1600 f.Kr. Ved siden av henne lå dyrebare gjenstander – blant annet en gullmaske av edelmetallet elektrum og tre sverd.
Tidligere trodde man at dette tilhørte mannen som var gravlagt ved siden av henne. Men ny DNA-forskning har avslørt at de to faktisk var søsken – og ikke et ektepar, slik man først antok.
– Det styrker teorien om at kvinnen hadde en betydelig posisjon – kanskje til og med en militær rolle, sier Hauser.
En kvinnes ansikt – og liv – kommer frem
Rekonstruksjonen startet med en leirmodell av hodeskallen, laget av britiske forskere på 1980-tallet. Den spanske digitale kunstneren Juanjo Ortega G. har nå fullført det livaktige portrettet, med hjelp fra DNA-analyser, skjelettfunn og moderne 3D-teknologi.
Resultatet? Et ansikt som føles overraskende moderne – men som bærer tusenvis av år med historie.
Kvinner og våpen – et nytt syn på fortiden
Forskningen utfordrer gamle kjønnsstereotypier. Nye funn viser faktisk at våpen oftere ble funnet i graver til kvinner enn til menn fra denne perioden.
Kvinnens skjelett viser også tegn på alvorlig slitasje i rygg og hender, noe forskerne tror kommer fra intensiv veving – en krevende og sentral oppgave for kvinner i bronsealderen.
– Det minner oss om de fysiske byrdene kvinner bar, slik som Helena i Iliaden, som også blir beskrevet mens hun vever, sier Hauser.
Fra legende til virkelig liv
Dr. Hauser er i gang med en bok som skal løfte frem kvinnene som ble skrevet ut av historien. Hun mener at teknologi, forskning og fantasi nå hjelper oss å hente disse stemmene frem fra skyggene.
– Når vi ser ansiktet hennes, forstår vi at hun ikke bare var en legende. Hun var et menneske – med sin egen historie, sier Hauser.