Mange av oss prøver å ta mer miljøvennlige valg i hverdagen. Produkter merket «biologisk nedbrytbare» gir en følelse av at vi gjør noe riktig for naturen. Men hva skjer egentlig når slike produkter havner i jorda?
Et enkelt eksperiment fra en forsker har fått mange til å stille spørsmål ved hvor miljøvennlige enkelte produkter faktisk er.
Gravde ned teposer i hagen
Biologen Dr. Alicia Mateos-Cárdenas ønsket å undersøke hvor raskt teposer som markedsføres som nedbrytbare faktisk brytes ned i naturen.
For å teste dette gravde hun ned 16 teposer i hagen sin. Posene var vanlige grønn-te-poser fra en stor britisk dagligvarekjede.
Planen var enkel: la dem ligge i jorda og se hva som skjedde over tid.
Tre uker senere gravde hun opp noen av posene for å sjekke utviklingen. Resultatet var overraskende – de så nesten helt like ut.
Hun lot resten ligge videre.
Etter seks måneder var situasjonen den samme. Posene var fortsatt stort sett intakte.
Men det var først etter ett helt år at resultatet virkelig fikk henne til å reagere.
– Det var helt sjokkerende, har hun fortalt i etterkant.
Nesten ingen nedbrytning
Da teposene ble gravd opp etter ett år i jorden, var de fortsatt tydelig gjenkjennelige. Materialet hadde i liten grad begynt å brytes ned.
Dette var stikk i strid med hvordan produktet var markedsført.
Teposene skulle nemlig være 100 prosent biologisk nedbrytbare.
Resultatet fra eksperimentet tydet på at det ikke nødvendigvis stemte.
Fant spor av plast
Ved nærmere undersøkelser viste det seg at mange teposer inneholder polypropylen, en type plast som brukes for å holde posen sammen og gi den form.
Polypropylen brytes svært sakte ned i naturen og kan etter hvert bli til mikroplast.
Dette er små plastpartikler som kan havne i jord, vann og i verste fall også i matkjeden.
Flere undersøkelser har også vist at enkelte teposer kan inneholde spor av kjemikalier som brukes under produksjonen.
Et større miljøproblem
Forskere har i flere studier pekt på at en stor andel av teposene på markedet inneholder plast.
En studie publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology viste blant annet at enkelte teposer kan frigjøre milliarder av mikroplastpartikler når de brygges i varmt vann.
Det betyr ikke nødvendigvis at alle teposer er like problematiske – men det viser at materialene kan variere mer enn mange er klar over.
Hva kan forbrukere gjøre?
Eksperimentet til Mateos-Cárdenas har fått mange til å tenke mer over hva produktene faktisk inneholder.
Hvis man ønsker å redusere plastforbruket, finnes det noen enkle alternativer:
- bruke løs te i stedet for teposer
- velge merker som oppgir at posene er plastfrie
- bruke tesil eller tefilter av papir
Det viktigste poenget er likevel at merking og markedsføring bør være tydelig og korrekt.
Når produkter beskrives som miljøvennlige, forventer forbrukerne at de faktisk er det.
Eksperimentet i hagen viser at virkeligheten noen ganger kan være mer komplisert enn det som står på pakken.
