Anne C. Olsen 
Nitsa Michael som selv har vært flyktning en gang tar ikke lenger imot gjester på Seaward Hotel – selv under den travleste sesongen i badebyen Weston-super-Mare i England. I stedet har hun rullet ut velkomstmatten for 22 ukrainske flyktninger for å sørge for at de, som hun sier, får et «hjem borte fra hjemmet».
I 1974 flyktet Nitsas familie fra Tyrkias invasjon av Kypros. Nitsa ble flyktning. Nå ønsker hun å gjøre noe for mennesker som står i den samme forferdelige situasjonen hun sto i da hun flyktet fra alt for 48 år siden.
Den 20. juli 1974, like før solnedgang, gikk tungt utstyrte tyrkiske tropper i land på Nord-Kypros. De klarte å erobre tre prosent av Kypros innen en våpenhvile ble tvunget igjennom. 5000 gresk-kyprioter hadde innen da flyktet fra hjemmene sine.
Til tross for at FN lyktes i å tvinge gjennom en våpenhvile i den tidlige fasen, feilet de i å løse konflikten raskt nok. Ifølge Wikipedia kollapset den greske militærjuntaen dagen etter at våpenhvilen trådte i kraft, og Tyrkia krevde at kypriotiske myndigheter umiddelbart aksepterte Tyrkias krav om opprettelse av en tyrkisk stat nord på øya og en befolkningsutveksling.
Når det ble klart at partene ikke kom til enighet, fornyet Tyrkia sine angrep. Tyrkiske tropper hadde stor fremgang, og erobret 38 prosent av øya. I dag er det relativt fredelig på Kypros, men konflikten er der fortsatt. Og innen en mer permanent våpenhvile var nådd, hadde tusenvis av grekere flyktet fra nord.
Nitsa som var en av de som måtte flykte fra dette har siden slått rot i England. I dag driver hun et badehotell i sitt nye hjemland. Men da et europeisk land ble invadert igjen, så var hun ikke i tvil.
– Jeg følte med dem, sier 84-åringen til Good News Network.
I dag er hun enke og oldemor til fem. Hun sier at hun ønsker å hjelpe så det monner.
Hotellet hennes, som datteren Michelle styrer idag, huser 70 flyktninger.
– Mamma har alltid hørt på nyhetene og hører fortsatt på nyhetene hver dag, og dette plaget henne virkelig. Hun var trist, og det var da hun kom på ideen om å åpne hotellet for flyktninger, sier datteren Michelle.
31 år gamle Yuliia bor nå på hotellet sammen med mannen sin og hunden deres etter at hun flyktet fra hjemmet i Berdyansk i Ukraina. Hun måtte forlate foreldrene sine, og da hun ankom Seaward Hotel for en måned siden var det lenge siden sist hun hadde snakket med dem.
– Livet her er veldig bra, og jeg er veldig glad for å være i dette landet, sier Yuliia.
Etter at Yuliia kom til Storbritannia har hun fått en telefon og hun har fått snakket med familien hjemme igjen – og kunne endelig kommunisere med både foreldrene og broren.