Eivind Skår Ertesvåg 
Mange eldre drømmer om å tilbringe sine siste år omgitt av familien. Men virkeligheten er ofte en annen. En kvinne som jobber på hospice delte en tankevekker som har berørt tusenvis.
I et innlegg på Reddit beskriver en kvinne hvordan det er å jobbe tett på mennesker som er i livets siste fase. Det hun ser, gjør inntrykk. Og det reiser et stort spørsmål: Hvor blir det av barna?
«Det gjør vondt å si det, men veldig mange av våre pasienter dør alene», skriver hun.
Hun forteller om eldre mennesker som sitter time etter time uten besøk. Som ser mot døren hver gang noen kommer inn, i håp om at det er noen de kjenner. Men det er det sjelden.
«Mange av dem har barn. Til og med barnebarn. Noen har store familier. Men de kommer ikke. Ikke en gang i slutten.»
Innlegget satte i gang en stor diskusjon. Hvorfor skjer dette? Er det travle liv? Er det konflikter? Eller handler det om frykt og fortrengning?
En bruker kommenterte: «Jeg trodde ikke jeg kunne bli sint på folk jeg ikke kjenner. Men å la foreldre dø alene – det gjør meg rasende.»
Men ikke alle var enige. Noen påpekte at forhold mellom foreldre og barn ofte er komplekse.
«Kanskje de ikke kommer fordi foreldrene aldri var der for dem. Kanskje det er sår der som aldri ble leget.»
Kvinnen som delte innlegget sier hun ikke ønsker å dømme. Hun vet ikke alltid historien bak hvert fravær. Men hun ser resultatet – tomme stoler og øyne som stirrer ut i luften.
«Det eneste jeg vet, er at vi mennesker trenger hverandre. Særlig når livet går mot slutten.»
Hun håper flere kan stoppe opp og tenke: Når ringte du foreldrene dine sist? Når tok du deg tid til å spørre hvordan de har det?
«Vi kan ikke gjøre noe med fortiden. Men vi kan være til stede i dag.»
