Eivind Skår Ertesvåg 
Den 6. mars 1981 skjedde det noe som skulle ryste en hel nasjon – og resten av verden.
Midt under rettssaken mot Klaus Grabowski, mannen som hadde kidnappet og drept 7 år gamle Anna Bachmeier, trakk moren Marianne en pistol fra vesken og avfyrte sju skudd rett mot datterens drapsmann.
Han døde momentant. I rettssalen. Foran alle.
– Jeg håper han er død
Marianne Bachmeier var en hardtarbeidende alenemor som eide en pub i Lübeck, Tyskland. Men livet hennes ble brutalt snudd på hodet i mai 1980, da lille Anna forsvant etter en krangel hjemme. Hun hadde droppet skolen og var på vei til en venn – men ble aldri funnet i live.
Gjerningsmannen, Klaus Grabowski, var en tidligere dømt seksualforbryter. Han holdt Anna fanget i timevis, før han kvalte henne og gjemte kroppen hennes i en pappeske ved en kanal.
Da rettssaken mot Grabowski startet, ble Marianne konfrontert med en rekke forferdelige påstander. Ikke bare nektet han for å ha misbrukt jenta – han hevdet også at Anna hadde forsøkt å presse ham for penger.
Det ble for mye for en mor.
På rettssakens tredje dag smuglet Marianne en pistol inn i salen, trakk den frem fra vesken – og tømte magasinet. Da hun ble pågrepet, sa hun:
– Han drepte datteren min … Jeg ville skyte ham i ansiktet, men det ble i ryggen … Jeg håper han er død.
Dømt – men hyllet av folket
Marianne ble arrestert og tiltalt for overlagt drap. Under rettssaken forklarte hun at hun hadde gjort det for Anna. Hun skrev også en hilsen til datteren, pyntet med sju hjerter – ett for hvert år Anna fikk leve.
Domstolen fant henne skyldig i forsettlig drap og ulovlig våpenbesittelse. Straffen ble seks års fengsel, men hun slapp ut etter tre.
Men folket var splittet. En landsomfattende undersøkelse viste at én av fire mente straffen var for streng. En annen fjerdedel mente den var for mild. Men de fleste forsto henne.
– Jeg gjorde det for Anna
Etter soningen forlot Marianne Tyskland. Hun giftet seg, flyttet til Nigeria, deretter til Sicilia. Hun ga noen få intervjuer, og i 1995 sa hun:
– Jeg skjøt ham etter nøye overveielse. Jeg ville stoppe løgnene om datteren min.
I 1996 døde Marianne av kreft, bare 46 år gammel. Hun ble begravet ved siden av Anna – datteren hun elsket så høyt at hun tok loven i egne hender.
Og fortsatt, over 40 år senere, diskuteres handlingen hennes: Var hun en forbryter – eller en mor som gjorde det enhver forelder ville gjort?
