En ung kvinne våknet etter et alvorlig selvmordsforsøk og begynte å fortelle detaljer hun umulig kunne vite. Det som først virket som en uforståelig hendelse, skulle senere bli starten på et mysterium som fortsatt utfordrer forskere verden over.
Historien stammer fra psykiateren Bruce Greyson, som i flere tiår har forsket på nærdødsopplevelser. På tidspunktet dette skjedde, var han en skeptisk forsker med tro på at alt kunne forklares vitenskapelig.
Den unge kvinnen lå i dyp søvn etter en overdose, under nøye overvåkning på sykehuset. Hun hadde ikke vært i stand til å bevege seg eller kommunisere, og det var ingen tegn til at hun hadde vært bevisst.
Samtidig befant Greyson seg i et venteværelse lenger ned i gangen, hvor han snakket med kvinnens venninne. Samtalen var privat, og det var ingen mulighet for at kvinnen kunne høre hva som ble sagt.
Likevel skjedde det noe som skulle snu opp ned på alt.
– Hun kunne gjengi samtalen i detalj, til tross for at hun ikke kunne ha hørt den, sier han ifølge TV 2.
Det var ikke bare innholdet i samtalen som gjorde inntrykk. Det mest oppsiktsvekkende var en liten, tilsynelatende ubetydelig detalj.
Kvinnen fortalte at Greyson hadde hatt en rød flekk på slipset.
En flekk fra en spaghettimiddag – som kun var synlig akkurat da han satt i venteværelset, fordi han hadde åpnet frakken sin. Resten av kvelden hadde flekken vært skjult.
Vil du få med deg de viktigste sakene først?
Følg Sosialnytt i Google Nyheter – det tar 2 sekunder.
Følg oss på Google Nyheter– Ingen forklaring holdt
Greyson gjorde det enhver forsker ville gjort. Han gikk nøye gjennom alle mulige forklaringer og forsøkte å finne en logisk årsak til det som hadde skjedd.
Kunne hun ha hørt noe gjennom en dør? Kunne noen ha fortalt henne det? Kunne det være tilfeldig gjetning?
Ingen av teoriene holdt mål.
– Jeg fant ingen forklaring som kunne forklare det, har han senere fortalt.
Opplevelsen ble et vendepunkt. Det som startet som én uforklarlig hendelse, utviklet seg til et livslangt forskningsprosjekt.
Et fenomen som gjentar seg
Gjennom årene har Greyson samlet over tusen lignende historier fra mennesker som har vært nær døden. Det viser seg at denne typen opplevelser langt fra er unike.
Internasjonale studier antyder at mellom 10 og 20 prosent av personer som har vært klinisk døde, rapporterer om sterke og uvanlige opplevelser.
Beskrivelsene ligner ofte på hverandre, selv på tvers av kulturer og religioner. Mange forteller om en intens følelse av fred, et sterkt lys, eller en opplevelse av å være utenfor sin egen kropp.
Flere beskriver også at opplevelsen føles mer virkelig enn virkeligheten selv, og at den sitter igjen med en helt annen tyngde enn drømmer eller fantasier.
Dansk forsker: – Jeg kan ikke ignorere det
Også i Norden forskes det nå på fenomenet. Den danske legen og forskeren Tobias Anker Stripp har intervjuet flere mennesker som hevder å ha hatt nærdødsopplevelser.
Han forteller at han i utgangspunktet var skeptisk, og at han som lege hadde et klassisk syn på døden som noe endelig.
Likevel har møtene med disse menneskene gjort inntrykk.
– Jeg har ikke noen grunn til ikke å tro dem.
Han beskriver historiene som både sterke og rørende, og peker på at mange av dem inneholder detaljer som er vanskelige å avfeie.
– Det er blitt umulig for meg å overse det så mange mennesker har erfart.
En pågående “kamp” blant forskere
Selv om interessen for nærdødsopplevelser har økt, er forskermiljøene langt fra enige om hva fenomenet faktisk skyldes.
Noen mener opplevelsene kan forklares biologisk, for eksempel ved oksygenmangel i hjernen eller spesielle nevrologiske reaksjoner.
Andre peker på at enkelte av historiene utfordrer nettopp denne forklaringen, spesielt de tilfellene hvor personer beskriver hendelser de ikke fysisk kunne ha oppfattet.
– Det skaper konflikter, fordi det tyder på at bevisstheten kan være adskilt fra kroppen, forklarer Stripp.
Diskusjonen har blitt så intens at den av enkelte omtales som en “akademisk krig”.
Livet etterpå blir aldri det samme
Det mest slående med nærdødsopplevelser er kanskje ikke selve hendelsen, men hvordan den påvirker menneskene som opplever den.
Mange forteller at de mister frykten for døden, og at de får et helt nytt syn på livet. Flere endrer både livsstil, jobb og prioriteringer, og beskriver en sterkere følelse av mening og tilstedeværelse.
For noen blir opplevelsen en positiv drivkraft, mens andre kan oppleve forvirring eller føle seg alene, fordi det de har vært gjennom er vanskelig å forklare til andre.
Et mysterium uten svar
Til tross for flere tiår med forskning finnes det fortsatt ingen entydig forklaring på hva som skjer i slike øyeblikk.
Er det hjernen som skaper en siste illusjon?
Eller kan det være noe mer vi ennå ikke forstår?
Flere forskere åpner nå for at svaret kanskje ikke er enten eller, men at både biologiske og mer ukjente forklaringer kan spille en rolle.
Det eneste man med sikkerhet kan si, er at historiene fortsetter å fascinere – og utfordre vår forståelse av hva det vil si å være menneske.
