Mens han ventet på adopsjonseventet, håpet Barney at denne dagen skulle bli annerledes. Den vennlige og glade hunden hadde allerede tilbrakt måneder på Darlington County Humane Society, men hadde fått svært lite interesse fra potensielle adoptivfamilier. Likevel nektet han å gi opp håpet.
Barney så på mens andre hunder fant sine nye hjem. Han smilte til alle forbipasserende, logret med halen og viste sitt aller beste jeg. Men da dagen var over, var det ingen som hadde lagt merke til ham.
Hvorfor vil ingen adoptere Barney?
De ansatte på hjelpesenteret ble knust over at Barney nok en gang ble oversett. De ga ham masse klemmer og kjærlighet for å prøve å muntre ham opp. Men Barney lot seg ikke knekke. Han elsker mennesker og ønsker bare noen som kan elske ham tilbake.
«Han elsker å leke med andre hunder, men aller mest elsker han å tilbringe tid med mennesker,» forteller Wendy Ransome, fosterkoordinator for dyresenteret, til The Dodo og fortsetter:
«Barney er en glad, vennlig og kjærlig gutt.»

Ifølge Ransome er det én ting som gjør at mange velger bort Barney: størrelsen hans. Han er en stor og kraftig hund, og mange adoptere ser ut til å foretrekke mindre hunder.

Men Ransome er sikker på at den rette personen ikke vil bry seg om størrelsen – men heller se det store hjertet hans.
«Barney er en stor, vennlig tullebukk,» sier hun. «Når jeg er på senteret og ser bort mot kennelen hans, vet jeg at han vil stå helt foran, bare ventende. Han er en stor og sterk fyr, og ikke den de fleste vil velge. Vi forstår det – men vi vet også at det finnes noen der ute som vil se det vi ser.»

Lengter etter kjærlighet
På Facebook delte dyresenteret en rørende beskrivelse av Barneys uendelige kjærlighet:
«Han lengter etter oppmerksomhet. Når du besøker kennelen hans, klynker han og ber deg om å ta ham ut. Han presser seg så tett mot gjerdet som mulig, bare for å få litt kos. Hvis du setter deg med ham, er han i ekstase. Hvis du tar ham med ut for å leke, er han over skyene.»

Barney drømmer fortsatt om sitt eget hjem
Barney går godt overens med barn, men han foretrekker et hjem uten katter. For nå er han fornøyd med å vente på hjelpesenteret, hvor de ansatte alltid har en klem og et smil til ham. Men han håper fortsatt at en dag vil den rette personen se ham – og gi ham det hjemmet han drømmer om.
Et sted der han endelig blir valgt. Et sted der han blir elsket. Et sted han kan kalle sitt eget. 💖