Anne C. Olsen 
Søndag 26. mars, klokken 02:00, stilles klokken en time fram. Etter en kald vinter kan man nå glede seg over mildere vær og lysere ettermiddager igjen.
– Jeg vet det er delte meninger om å stille klokka. Skiftarbeidere, småbarnsfamilier og bønder er kanskje blant de som opplever klokkestillingen som mest utfordrende. Det positive er heldigvis at dette betyr lysere ettermiddager og at våren er rett rundt hjørnet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Som ansvarlig for Justervesenet er det næringsministeren som bestemmer hva som er riktig tid her i landet.
Når vi nå stiller klokka én time frem «mister» vi timen mellom klokken 02:00 og 03:00. Denne timen får vi tilbake til høsten når klokken igjen skal stilles tilbake til normaltid.
En ekstra soltime på ettermiddagen
Mange ser fram til sommertiden for å nyte en ekstra soltime på ettermiddagen. Gradvis blir det også mer soltid i løpet av døgnet og varmere dager. For eksempel, forventes solnedgangen ved Justervesenets hovedkontor på Kjeller å være 18:41 på lørdag, men etter at klokken er stilt en time fram vil solnedgangen være 19:44 på søndag.
Vi har i det kalde vinterhalvåret fulgt universell tid (UTC) +1 time, mens de neste syv månedene er vi tilbake på UTC +2 timer, altså sommertid.
Den offisielle verdenstiden som er UTC +0 timer, er et gjennomsnitt av tiden til om lag 500 atomklokker rundt om i verden.
Skal vi slutte å stille klokka?
I 2018 foreslo Europakommisjonen å avskaffe ordningen med sommertid. Imidlertid har EU ennå ikke konkludert i saken, og det er uklart når det vil skje. Euopaparlamentet ba i 2021 Rådet for den Europeiske Union, som består av EUs medlemsland, om å få fortgang i arbeidet.
– Rådet har hatt tunge saker på sitt bord i flere år nå. Først måtte EU håndtere Brexit. Så kom det en global pandemi, og nå fører Russland en brutal angrepskrig på EUs nærmeste nabo Ukraina. Det er nok gode grunner til å ikke prioritere spørsmålet om sommertid nå, sier næringsminister Vestre.
Tidligere har næringsministeren vært klar på at Norge vil se hva EU bestemmer seg for, før vi tar stilling til om også vi skal slutte å stille klokka.
– Av hensyn til næringslivet vil det nok være en fordel å ha samme tidssone som våre nærmeste naboland. Norge kommer til å vente på EU før vi tar stilling til hvordan vi løser dette her hjemme, og det er fremdeles sannsynlig at vi legger oss på samme linje, sier han.
Hvem har ansvaret for tiden?
Justervesenet har ansvaret for å forvalte Norges tid og bidrar til UTC-gjennomsnittet med fire av de 500 klokkene.
De fleste klokkene som bidrar til UTC baserer seg på svingningene i Cesiumatomet, som er grunnlaget for definisjonen av sekundet.
Det er det internasjonale byrået for mål og vekt, BIPM i Paris, som forvalter og distribuerer gjennomsnittet av alle klokkene.
Klokken tikker for skuddsekundet
Det etterstrebes å holde UTC i takt med astronomisk tid. Astronomisk tid baserer seg på jordrotasjonen, det vil si den tiden jorda faktisk bruker på å snurre rundt sin egen akse.
Ettersom jordrotasjonen er ujevn, vil det oppstå avvik mellom denne og UTC-tiden. Skuddsekundet har derfor blitt brukt til å kompensere for dette avviket.
IERS, det internasjonale byrået som overvåker jordrotasjonen, vurderer når det skal legges til ett sekund – et såkalt skuddsekund – til verdens offisielle tidsskala UTC.
Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 400 atomurene som bestemmer UTC går jevnt.
De siste årene har et døgn i gjennomsnitt vært omtrent et tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det siste ble lagt til i overgangen mellom 2016 og 2017.
I praksis sørger ordningen med skuddsekund for å holde UTC i takt med jordrotasjonen slik at solen står i sør ved nullmeridianen i Greenwich på et tidspunkt som avviker med mindre enn ett sekund fra kl 12:00:00 UTC.
Ved den tjuesyvende generalkonferansen for mål og vekt, har igjen skuddsekundets utfordringer blitt diskutert. Derfor har man nå konkludert med å innføre en ny ordning, som tillater større avvik enn 0,9 sekunder mellom UTC og astronomisk tid.