Anne C. Olsen 
I 1986 var Halleys komet en av de store snakkisene. Det er en av de mest kjente kometene og kan sees fra jorden hver 75. år. Forrige passering var for 35 år siden – dermed kan vi vente oss en ny passering av den lysende kulen på himmelen sommeren 2061.
Det finnes en rekke kometer som er langt mer spektakulære enn Halleys komet, men de passerer gjerne bare en gang i løpet av flere tusen år. Halleys komet passerer derimot hvert 75. år, og er dermed ifølge Wikipedia den eneste kometen som mennesker kan oppleve å se to ganger i løpet av livet.
10. april 1986 var kometen på sitt aller nærmeste punkt i forhold til jordkloden under forrige passering. Neste gang vi kan hilse Halley velkommen inn i synsrekkevidde vil være i midten av 2061.
European Space Agency forteller at kinesiske astronomer gjorde den aller første kjente observasjonen av Halleys komet. Deres nedtegnelser daterer seg helt tilbake til år 239 e.Kr.
Kometens offisielle navn er 1P/Halley, forteller nettstedet Space.com. Den er oppkalt etter den engelske astronomen Edmond Halley. Det var han som først kom med teorien om at en komet som nærmet seg Jorden i 1531, 1607 og 1682 faktisk var en og samme kometen, som returnerte om og om igjen. Edmond Halley spådde at den ville komme tilbake i 1758. Beregningene hans viste at noen kometer går i bane rundt solen. En av disse er Halleys komet.
Edmond Halley døde i 1741, og fikk derfor aldri oppleve at kometen som bærer hans navn kom tilbake i bane forbi jorden. Kometen ble oppkalt etter han posthumt.
Da verden ventet på kometen i slutten av 1985 og starten av 1986 var astronomi-feberen så stor at det tyrkiske bidraget til Melodi Grand Prix det aktuelle året var en hyllest av Hallyes komet, der bandet Klips ve Onlars sang om sin glede over kometen.
Mens kometen var nærmest jorden den 10. april 1986, var det i januar det var Halley-feber i Norge. Gamle presseklipp fra Aften Aften viser forteller om komet-treff på Tryvann i Oslo.
Her måtte man utnytte tiden godt, for i februar forsvant muligheten til å se kometen inn i sollyset for oss her i nord, skrev Aftenposten Aften den 10. januar 1986.
Store norske leksikon skriver at 1986-passasjen rent observasjonsmessig var den dårligste på 2000 år. Passasjen var likevel en suksess for forskerne. Dette var første gang de fikk mulighet til å studere en kometkjerne.