Eivind Skår Ertesvåg 
Pamela De Almeida kjenner bedre enn de fleste av oss hvordan det er å bli hvisket bak ryggen på, stirret på og behandlet annerledes. Ikke så mye for sin egen del, men for datteren Sophias. Hun har nemlig Downs syndrom.
Hun trodde selv hun var blitt tykkhudet og ikke lenger kunne bli overrasket på datterens vegne, inntil ganske nylig – da skjedde det noe helt spesielt.
Foto: Facebook
Så spesielt at hun valgte å skrive om det på bloggen sin, Slice og Life, en blogg dedikert det uperfekte livet og det å oppdra to døtre hvorav den ene har Downs syndrom.
Hun skriver i bloggen; «jeg satt på Tim Hortons, en kafé datteren min og jeg ofte besøker, og ved nabobordet satt det to damer som begynte å stirre og hviske sammen. Dette er vi vant til, da datteren min, Sophia, har Downs syndrom. Jeg satt og betraktet disse to damene strekke på nakken for å se henne bedre, helt uten å bry seg om at jeg faktisk kikket direkte på dem. Så nysgjerrige var de. Vanligvis er ikke det noe jeg bryr meg om, men akkurat denne dagen gjorde jeg det».
Da hun plutselig ble oppmerksom på et ektepar som kom bort til henne, tenkte hun; «fantastisk! Enda flere som kommer for å ta en nærmere kikk!».
Foto: Facebook
High five
Men mannen hilste først på Sophia, ga henne en «high five» og deretter et håndtrykk. Sophia smilte og hilste tilbake. Deretter henvendte han seg til Pamela og sa; «jeg har en historie jeg gjerne vil dele med deg, men jeg er ikke sikker på jeg klarer å fortelle den uten å begynne å gråte».
Pamela oppmuntret ham, og ba ham fortsette. Hun hadde slett ikke forventet dette.
Han satte seg ned og fortalte han hadde sett et innslag på nyhetene dagen før, hvor det dreide seg om en kvinne som nettopp hadde født et barn med store funksjonshemninger. Nå måtte hun stå frem og forsvare sin rett til å beholde babyen. Hun måtte forsvare at hun hadde valgt å ikke ta abort – selv om hun kunne ha gjort det, og legene hadde til og med oppfordret henne til å gjøre det!
LES OGSÅ: Les morens rørende brev til sin datter med Downs syndrom
«Poenget med historien er at du kan ikke vite hvilket inntrykk et enkelt menneske vil ha på verden. Du kan ikke vite hva et menneske kan, hvis det aldri får sjansen til å vise det», sa han.
Deretter kikket han opp på Pamela før han reiste seg og snudde seg for å gå. Men før han gikk sa han; «du er en flott person, og datteren din er vakker. Gratulerer!»
Foto: Facebook
Pamela begynte umiddelbart å gråte. Midt inne i kaféen. Det var den første fremmede som noensinne hadde gratulert henne med datteren – ikke bare stirret på henne. For en gang skyld var det en som så datterens skjønnhet, hennes verdighet og hvor dyrebar hun var for henne.
For en gangs skyld ble det ikke hvisket og tisket eller stirret. Mannen så hennes tilstedeværelse.
Foto: Facebook
La dette være et viktig minne om at samme hvor annerledes et annet mennesker er, så er vi alle like mye verdt og unike på hver vår måte.
Del gjerne denne historien hvis du også mener man må se bak menneskenes ytre, og dømme ut fra hvem vi er, ikke hvordan vi ser ut eller hvor annerledes man er!