Anne C. Olsen 
Noen blir veldig gamle, og det kan skyldes en helt spesiell sammensetning av bakterier i tarmen, viser ny forskning fra Københavns Universitet.
Jakten på evig liv har begynt. Vi faster for å holde oss friske. Og hvert år brukes milliarder av kroner på å behandle kropper slik at vi kan leve enda flere år. Men noen mennesker lever til å bli over 100 år ganske naturlig. Hva er det som gjør forskjellen?
Forskere fra Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research ved Københavns Universitet satte i gang for å finne det ut. Studien er publisert i Nature Microbiology.
Ved å undersøke 176 friske japanske borgere over 100 år har forskerne funnet ut at hundreåringenes tarmbakterier og deres bakterievirus har en helt spesiell sammensetning.
Visse virus i tarmen kan ha gunstig effekt på helsen
– Man prøver alltid å finne ut hva som gjør at noen blir så gamle. Det har tidligere blitt observert at tarmbakteriene til de gamle japanerne produserer noen helt nye molekyler, som gjør menneskene mer motstandsdyktige mot patogener, det vil si sykdomsfremkallende infeksjoner. Og hvis tarmene deres er bedre beskyttet mot infeksjoner, så er det nok også et av elementene som gjør at de lever så mye lenger enn andre, sier Joachim Johansen i en pressemelding fra Københavns Universitet. Johansen er postdoktor og førsteforfatter av den nye studien.
En av de nye oppdagelsene forskerne har gjort er at visse virus i tarmen kan ha en gunstig effekt på tarmfloraen og helsen vår.
– Det er fordi det er milliarder av virus i tarmene våre som lever av og i bakteriene. De bryr seg ikke om menneskecellene, i stedet lever de av å infisere bakteriene. Og siden det er hundrevis av forskjellige bakteriearter i tarmfloraen vår, er det også massevis av bakterievirus, sier Simon Rasmussen, som er førsteamanuensis og sluttforfatter av den nye studien.
Joachim Johansen legger til at de i tillegg til viktige, nye og beskyttende bakterievirus, også fant ut at miljøet i tarmen til eldre er spennende.
100-åringene hadde høyt mangfold blant mikroorganismene
– Vi så et superhøyt biologisk mangfold for både bakterier og bakterielle virus hos disse menneskene over 100 år gamle. Høyt mangfold blant mikroorganismene er vanligvis assosiert med et sunnere tarmmikrobiom. Og når du har det, antar vi også at du er bedre beskyttet mot sykdom, sier Joachim Johansen.
Ved å forstå hvordan tarmfloraen ser ut hos mennesker som er over 100 år, kan vi også komme nærmere å forstå hvordan andre mennesker kan leve lenger. Ved hjelp av en algoritme forskerne står bak har de lykkes med å kartlegge tarmbakteriene og bakterievirusene hos personene de har data om.
– Vi ønsker å forstå hvordan tarmfloraen fungerer. Hvordan er samspillet mellom de ulike artene og de mange virusene? Hva må vi endre for å ha et mikrobiom som kan hjelpe oss å bli sunnere? Er det noen bakterier vi vil ha og noen ikke? Og med algoritmen kan vi se hvordan balansen er mellom virus og bakterier, sier Simon Rasmussen.
Det betyr at hvis forskerne kan forstå sammenhengen mellom virus og bakterier i hundreårsjapanerne, så kan de kanskje også forstå hvordan balansen skal se optimalt ut hos mennesker.
Optimalisering av tarmbakterier
Konkret vil den nye kunnskapen om tarmbakterier være gunstig når vi skal finne ut hvordan vi kan optimalisere bakteriene i kroppen slik at vi er beskyttet mot sykdom.
– Hvis en bakterie får besøk av et virus, oppdaget vi at viruset faktisk kan gjøre bakterien sterkere. Virusene vi fant blant de friske gamle japanerne hadde med seg noen ekstra gener, som kunne fungere som en slags booster for bakteriene. Vi oppdaget at de kunne øke omdannelsen av stoffer i tarmen som kan ha en stabiliserende effekt på tarmfloraen og motvirke betennelser, sier Joachim Johansen.
Simon Rasmussen legger til at
– Om du oppdager bakterier og virus som har positive effekter på tarmfloraen vår, så er det nærliggende å finne ut om det er hos noen og ikke hos andre. Hvis vi kan få disse bakteriene og deres virus til å flytte inn i de som ikke har dem, kan kanskje flere dra nytte av de gode egenskapene.
Selv om det fortsatt er en lang vei å gå, er den nye kunnskapen viktig, for man kan faktisk gjøre noe med tarmbakterier.
– Tarmbakterier er allerede i oss og er en del av vårt naturlige miljø. Det gale er at tarmbakteriene er noe du kan endre. Du kan ikke endre genene – uansett er det en veldig lang vei å gå med teknologien vi har nå. Men hvis vi forstår hva som får virus og tarmbakterier til å fungere godt sammen, så blir det mye lettere å endre noe som faktisk påvirker hvordan vi har det, sier Simon Rasmussen.