Du ligger våken og kjenner etter. Hva om den lille smerten betyr noe alvorlig? Hva om noe skjer med barna? Hva om sykdommen kommer tilbake?
For mange kan slike tanker føles nesten umulige å stoppe.
Men lege, psykiater og professor emeritus Ingvard Wilhelmsen mener vi ofte gjør én feil: Vi behandler tanker om hva som kan skje, som om de var problemer som må løses her og nå.
Hans råd er langt enklere.
La tanken være.
Kjenner du igjen «tenk om»-tankene?
Wilhelmsen har i en årrekke arbeidet med mennesker som sliter med helseangst, bekymringer og katastrofetanker. Han drev tidligere Hypokonderklinikken i Bergen og er spesialist i både indremedisin og psykiatri.
Også i 2026 reiser han landet rundt med foredrag om hvordan vi kan bruke mindre energi på det vi ikke kan kontrollere.
Et av de viktigste grepene handler om å kjenne igjen katastrofetankene når de dukker opp.
De starter ofte med to små ord:
«Tenk om …»
Tenk om jeg blir syk.
Tenk om noe går galt.
Tenk om dette aldri blir bra.
Problemet, ifølge Wilhelmsen, er at svaret som regel ligger i fremtiden. Dermed finnes det heller ingenting du kan gjøre for å finne det riktige svaret akkurat nå.
– Når katastrofetanker kommer, kan du identifisere dem, siden de har formelen «Tenk om …», og da vet du at du ikke kan finne svaret nå. Det ligger i den uskrevne fremtidsboken. Bare la tanken være i fred, gjør ingenting, så kommer det andre tanker ganske snart, sier han til Familien.
Ikke inviter bekymringen inn på kaffe
Wilhelmsen bruker også et ganske treffende bilde på hvordan vi kan møte negative tanker.
Se for deg at de er irriterende naboer som stadig ringer på døren.
Du trenger ikke late som om de ikke finnes. Men du trenger heller ikke slippe dem inn, sette på kaffen og tilbringe resten av kvelden sammen med dem.
Jo mer tid og oppmerksomhet vi gir bekymringen, desto større plass kan den få.
Det betyr ikke at alvorlige problemer skal ignoreres. Poenget er å skille mellom noe som faktisk skjer – og noe hjernen forestiller seg kan skje.
– Ekte ting må vi ta, uansett hva det er, de tenkte kan vi la ligge. Bli sjef i eget liv!
Det er også kjernen i Wilhelmsens foredrag: Vi kan ikke kontrollere alt som skjer, men vi har større innflytelse over hvordan vi forholder oss til det enn mange tror.
Derfor trekker han frem kong Harald
Og når Wilhelmsen skal forklare denne tankegangen, vender han ofte tilbake til én bestemt nordmann: kong Harald.
Da kong Harald hadde vært gjennom behandling for blærekreft, fikk han spørsmål om han fryktet tilbakefall.
Svaret har tydeligvis festet seg hos Wilhelmsen.
Kongen fortalte at han levde etter prinsippet om at han var frisk så lenge det motsatte ikke var bevist.
Vi har tidligere samlet 12 sitater som viser hvorfor mange mener vi bør lytte mer til kong Harald. Blant dem finner vi nettopp kongens tanker om sykdom og bekymring.
Wilhelmsen mener kongens holdning illustrerer noe viktig: Å skille mellom det vi faktisk kan gjøre noe med, og alt det andre.
Bekymring gjør ikke faren mindre
Det kan selvfølgelig føles som om bekymring har en funksjon.
Hvis vi bare tenker lenge nok på alle mulige utfall, er vi kanskje bedre forberedt?
Wilhelmsens poeng er at slik fungerer det sjelden.
Å bekymre seg for kreft gjør ikke sannsynligheten for å få kreft mindre. Å ligge våken og forestille seg morgendagens katastrofer gjør heller ikke morgendagen tryggere.
Derimot kan bekymringene spise av både søvn, konsentrasjon og livskvalitet.
Det betyr heller ikke at målet bør være å aldri få en negativ tanke igjen. Wilhelmsen understreker at katastrofetanker er helt normale. Utfordringen oppstår når vi begynner å behandle hver eneste tanke som viktig informasjon.
Morgendagen er fortsatt ikke skrevet
Wilhelmsens filosofi kan kokes ned til et ganske enkelt skille.
Fortiden er allerede ferdig.
Fremtiden kjenner vi ikke.
Det eneste stedet vi faktisk kan gjøre noe, er her og nå.
– Morgendagen er en uskrevet bok. Å bekymre seg over det som ennå ikke har skjedd, er formålsløst. Gårsdagens bok er ferdigskrevet, så den kan vi heller ikke gjøre noe med.
Det høres enkelt ut.
I praksis kan det være langt vanskeligere.
Men kanskje er det nettopp derfor rådet er verdt å huske neste gang hjernen begynner:
Tenk om …
Da trenger du ikke nødvendigvis finne et svar.
Noen ganger kan du bare la spørsmålet stå ubesvart.
