Eivind Skår Ertesvåg 
Telefonen ringer og ringer. Åtte ubesvarte anrop fra samme nummer.
Charlotte Philbert Michelsen sitter i bilen, på vei til neste møte. Hun løfter blikket mot skjermen og ringer tilbake. I andre enden er en overlege fra Skejby sykehus. Ordene hun får høre skal endre livet for alltid:
– «Er din datter Ida Philbert Vangsø Ottzen?»
– «Ja?»
– «Hun har vært i en ulykke. Og hun er død.»
Charlotte skriker. Hun nekter å tro det. Samtidig, i Aalborg, får eksmannen Max samme telefon. Han tenker først at datteren kanskje har skadet armen. Men da ordene faller, fryser hele kroppen hans til is.
En helt vanlig kveld – som endte i tragedie
Det var den 29. mai 2018. 21 år gamle Ida skulle overnatte hos kjæresten, før hun neste dag skulle til København og festivalen Distortion. Hun hastet ut døra, vinket farvel og ropte: «Vi sees, pappa!» Men det gjorde de aldri.
Da Ida skulle krysse et trafikkert lyskryss i Aarhus, kom en 31 år gammel mann kjørende. Han hadde flere dommer for trafikkbrudd bak seg. Denne kvelden kjørte han over for rødt, i høy fart – og traff Ida med full kraft. Hun døde momentant.
Bare to år senere skjedde det igjen. Enda en ung kvinne, 23 år gamle Katrine Lilleøre Holm, mistet livet i det samme krysset. Mediene døpte stedet «Dødskrysset».
Et lys som brant sterkt
Ida var en sprudlende jente. Hun klatret i trær, lo høylytt, og kom ofte hjem med rufsete hår og hull på knærne. Hun elsket dans, og i ni år var det hennes store lidenskap. Hun tok til og med et tre måneders opphold på Flow Dance Academy i Paris – en drøm som gikk i oppfyllelse.
Hun var glad i venner, fester og reiser. Og hun hadde sine rare påfunn – som å dyppe gulrøtter i ketchup. For Ida var livet til for å leves, og alle rundt henne ble smittet av hennes energi.
Sjokket som aldri slipper
Da foreldrene fikk se datteren på sykehuset, var hun lagt pent til rette. Men synet brente seg fast. – Det var så uvirkelig. Å gå fra rommet den dagen føltes som å forlate barnet sitt, sier Max stille.
Dagene etter ulykken var tåkete. Charlotte satt i timesvis og stirret utover havet fra sommerhuset. Max ble rastløs, stresset og overfølsom for lyder. Han ventet nesten på å høre datterens nøkkel i døra, som han hadde gjort så mange ganger før.
Avskjeden alle fryktet
Ti dager etter ulykken ble Ida bisatt. Familien hadde lagt hennes fineste sneakers i kisten. 500 mennesker fylte Åbyhøj kirke, og enda flere måtte stå utenfor. Venner og familie samlet seg senere i parken der Ida selv hadde drukket vin, feiret sankthans og lekt med familien.
Foreldrene skrev et siste brev til datteren:
«Du har fått dine fineste sneakers på til reisen, så vi håper du holder en fest, og lærer de andre englene noen dance moves. Vi sender deg 1000 kyss hver dag, helt til vi sees igjen.»
En dom som knuste dem
Ni måneder senere sto saken i retten. Den 31 år gamle sjåføren ble dømt for uaktsomt drap. Han mistet førerkortet i ett år og fikk én måneds fengsel.
For foreldrene føltes det som et hån. – En måned?
– Det er jo ikke noen straff, sier Max til dansk TV 2.
– Penger ser ut til å være viktigere enn menneskeliv.
Charlotte er enig: – Jeg ble så lei meg. Det var ikke rettferdig overfor Ida.
Når historien gjentar seg
Da Katrine ble drept i samme kryss i 2020, raste foreldrene på nytt. – Hvordan kan det skje igjen? spør Charlotte. – Jeg vet akkurat hva de foreldrene går gjennom.
Både hun og Max mener at kommunen må ta ansvar. – Det må da finnes noen kloke hoder som kan gjøre veien tryggere, sier Max.
Minnene lever videre
Midt i sorgen forsøker familien å holde fast i minnene. På bursdagen hennes sender de heliumballonger til himmels. Venner legger fortsatt gulerøtter på graven hennes – et lite nikk til Idas særegne smak.
Max finner ro i heavyrock og drømmer om å lage en sang til henne. Og når han kjører motorsykkel langs Djursland, kan han nesten kjenne at datteren sitter bakpå og hyler av fryd, slik hun pleide.
– Jeg håper vi møtes igjen en dag, sier han. – Og til da henger vi fast i minnene.
