Ikke et øye var tørt da tvillingene ble forløst så alt for tidlig – de holdt hender fra første åndedrag

2,1K

Gleden var sto da ekteparet Sarah og Bill Thistlethwaite fra Ohio, USA, fant ut de skulle bli foreldre igjen. De hadde allerede en sønn sammen, så en lillebror eller lillesøster ville være svært velkommen.

Alle undersøkelser og prøver viste at svangerskapet inntil videre løp som normalt, inntil en dag de fikk en både gledelig og skremmende beskjed. Den gode nyheten var at de ventet tvillinger, og at begge ville bli piker. Den dårlige nyheten var at de delte fostersekk – i stedet for å ha hver sin.

Dette innebar en viss risiko, så Sarah valgte å tilbringe de siste ukene av svangerskapet liggende, og det ble bestemt at tvillingene skulle forløses med keisersnitt.

Bare noen få dager før morsdag ble det bestemt at tiden var inne for de to små pikenes fødsel.

Dette var i svangerskapets 33. uke, men legene mente dette ville være til alles beste.

Holdt hender

Keisersnittet forløp helt uten komplikasjoner, men ikke før var tvillingene ute av morens mage så ble det helt stille i fødestuen. Ingen trodde hva de så – for de to små nyfødte pikene holdt hverandre i hendene – som om de leiet hverandre ut i livet.

– Hjertet mitt smeltet, forteller Sarah i et intervju med People Magazine.

– Selv mannen min fikk tårer i øynene – og jeg tror ikke noen i rommet hadde et øye tørt, fortsetter hun.

Det oppsto ingen komplikasjoner hverken under fødselen eller etterpå, og de to små pikene klarer seg i beste velgående. Nå har de utviklet seg med hver sine personaliteter. Jillian er våghalsen, mens Jenna er den mer forsiktige.

Men ikke alt er endret, for de to små søstrene elsker fortsatt å holde hverandre i hendene og båndene dem i mellom er svært sterke.

Sarah beskriver dem som to erter i samme belg, og hvis den ene ikke kan se den andre, gråter de.

Til tross for en for tidlig fødsel og den overhengende risikoen for komplikasjoner gikk det heldigvis bra for tvillingene.

Nå løper de rundt og leker og stortrives i hverandres selskap, til foreldrenes og storebrorens store glede. Det er alltid deilig når slike historier ender godt.