Anne C. Olsen 
Den hjemløse katten fant seg til svært godt rette i klasserommet– og katten har så positiv effekt på elevene at han har fått bli.
Man skulle gjerne tro at det å ha en herreløs katt spankulerende rundt i et klasserom kunne by på konsentrasjonsvansker blant 33 tredjeklassinger. Det skulle vise seg å være helt feil antagelse: Tombi, som plutselig dukket opp i klasserommet en dag, har så positiv effekt på det sosiale miljøet og læringen på en grunnskole at nå har han også fått skoleplass.
– Han kom inn i klasserommet vårt, og barna likte ham veldig godt, sier læreren Özlem Pınar Ivaşcu til nettstedet The Dodo.
Ivaşcu har også skrevet bok om opplevelsen hun og klassen hadde.
Kattens lekne nysgjerrighet smittet over på elevene hennes, og fikk dem til å like seg bedre i klasserommet. I friminuttene hadde elevene vanligvis løpt rundt i rommet og herjet vilt, men etter at Tombi dukket opp ble de engasjert i katten. Og uten all herjingen ble de rett og slett bedre i stand til å holde fokus. Dessuten gleder de seg til å komme på skolen og ta seg av Tombi.
– Barna kommer i tide nå. Dette er bra for dem, sier læreren til nettstedet.
Det var også bra for Tombi. Ikke bare har katten fått et trygt sted å sove og tilbringe dagene, med skåler fulle av mat og vann kun til han. Han har også fått 34 unge og en voksen ny venn som hele tiden passer på at han har det godt. Ivaşcu tok Tombi til veterinær for å forsikre seg om at katten er frisk og sørget for å få vaksinert ham. Klassemiljøet blomstret.
Ifølge nettstedet Sabah la også de fleste foreldrene – meg glede – merke til at barna deres var langt mer positiv innstilt til skolen. Med unntak av én forelder. En av mødrene var lite begeistret over å høre at en hjemløs katt hadde fått frikort til å sprade rundt i klasserommet til barnet hennes. Hun sendte klage til skolen, der hun påpekte at Tombi muligens kunne utgjøre en helserisiko for elevene. Verken barna, skoleadministrasjonen, læreren eller de andre foreldrene klarte å overbevise kvinnen. Skoleadministrasjonen hadde lite annet valg enn å be İvaşcu om å fjerne Tombi fra skolen.
Tredjeklassingene til İvaşcu ble helt knust – og det ble katten også. Han utviklet rett og slett en depresjon.
– Vi fant et hjem til Tombi og han ble der i tre dager, men han var ikke fornøyd. Han sluttet å spise. Så jeg tok ham inn hjemme hos meg, men også her var han ikke særlig fornøyd, sier İvaşcu.
Det til tross for at klassen skrev brev til Tombi og prøvde alt de kunne tenke på for å muntre ham opp.
İvaşcu fryktet at katten rett og slett var syk. Hun fortalte om den triste situasjon på sosiale medier. Derfra spredte historien om Tombi seg som en ild i tørt gress.
– Historien fikk mye oppmerksomhet og var på alle TV-nyhetene. Jeg fikk mye støtte fra mange mennesker, inkludert fra lederen min og utdanningsdirektøren i İzmir, sier İvaşcu.
Selv den forelderen som klaget på katten hadde endret syn, og ba om at Tombi skulle få komme tilbake til skolen og klasserommet der han både trivdes å være og spredte så mye trivsel.
Til slutt ga skoleadministrasjonen etter og İvaşcu og klassen hennes fikk tommelen opp for at Tombi skulle få komme tilbake.
– Barna var veldig glade for å ha Tombi tilbake. Og han er glad igjen nå som han får være sammen med barna, sier læreren.
Nettstedet Forskning påpeker at studier viser hvordan barn, allerede som svært små, er opptatt av dyr og ønsker samvær med dem. Et kjæledyr kan være en viktig støtte og kamerat for barn i oppveksten, og dyret kan være både samtalepartner og sosial støtte.
