Da lille Bella ble født var det ingen som gratulerte mamma Eliza Bahneman med den lille. – Med et tungt hjerte besøker jeg disse minnene og husker at datteren min sin ankomst ikke ble feiret, sier Eliza.
Eliza hadde et lett svangerskap, og hun hadde stort sett følt seg frisk og sterk gjennom hele tiden. Kvelden den 24. oktober jobbet Elizas mann sent, slik at huset var stille og rolig rundt henne. Eliza hadde brukt kvelden på å ordne på den kommende babyens rom, lagt på plass små klær, ryddet i skuffer og gjort de siste forberedelsene med en blanding av forventning og nervøsitet. Rett før hun la seg, tok hun et bilde av magen og sendte det til mannen sin med teksten: «Hei, pappa, mamma tror jeg kommer tidlig. Hun har en følelse av at hun ikke vil være gravid mye lenger. Jeg kan knapt vente før jeg møter deg. Glad i deg pappa.»
Dagen etter, gikk vannet, og det spente paret stormet til sykehuset. Det skriver The Epoch Times.
Noe var galt
– Etter 12 timer kom Bella inn i vår verden, forteller Eliza.
– Hun ankom med solsiden opp og veide 2,5 kilo. Da hun kom, la jeg merke til at det ene øret var skeivt. Jeg ble fortalt at babyer ser rare ut når de kommer ut, så jeg tenkte ikke på det lenger. Hun var så liten, rød og sårbar. Jeg var spent og klar til å møte jenta vår! Jeg smilte og ventet spent på å holde barnet mitt da jeg skjønte at noe var galt, forteller hun videre.
Ingen gratulerte Eliza med babyen. Mannen hennes var forvirret og redd. Moren hennes klarte ikke se på henne. Legen forsvant ut, og alle ble helt stille.
– Hvorfor er det ingen som gratulerer meg? Hvorfor er mannen min forvirret og redd? Hvorfor kan ikke moren min se på meg?
– Jeg ble brutt ned, rystet, redd, forvirret og fortapt. Bare det å skrive om dette øyeblikket bryter meg ned. Med et tungt hjerte besøker jeg disse minnene og husker at datteren min sin ankomst ikke ble feiret, sier Eliza.
En annerledes hverdag
Det viste seg at lille Bella ble født med mikroti, hørselstap, liten og innfelt kjeve, reduserte luftveier og en kraftig ganespalte. Tilstanden gjorde starten på livet hennes svært krevende, og hun trengte tett oppfølging fra helsepersonell fra første stund. Bella måtte kobles til en maskin for å få nødvendig støtte, og hun måtte være på sykehuset i åtte uker etter fødselen, mens legene overvåket utviklingen hennes og sørget for at hun fikk den hjelpen hun trengte.
«Vent!» sa jeg. «Jeg vil holde på babyen min.» De la Bella på brystet og hun så meg ømt inn i øynene. Jeg vil aldri glemme det synet, et blikk som sa: «Mamma jeg er redd.» Det var også et blikk som ga meg trøst.
I dag er Bella 6 år. Og den lille jenta er full av livsglede.
– Reisen vår er annerledes, vår hverdag er annerledes, men jeg ville ikke endre den for noe. Hele denne opplevelsen har lært meg så mye om å være mamma, søster, kone, venn og bekjent, sier Eliza.
Moren deler ofte oppdateringer på Instagram om hvordan det går med den lille jenta, som dette klippet hun delte for en uke siden.
LES OGSÅ: Den norske familien fikk sjokk da de fant ut hvem naboene var: – Det er galskap
