Anne C. Olsen 
Ingrid Gjessing Linhave starter et kor for sangglade personer med demens. Sammen jobber de mot en konsert foran en fullsatt sal på selveste Chat Noir.
Programlederen, som selv har en pappa som har demens, mener at «Demenskoret» er det viktigste hun har jobbet med på TV.
– I tv-programmet «Demenskoret» får du bli kjent med noen av de fineste og tøffeste menneskene jeg noen gang har møtt, lovet Ingrid Gjessing Linhave i en pressemelding fra NRK før programmet startet.
Programmet har tatt av og gitt ringvirkninger: Etter at NRKs dokumentarserie «Demenskoret» hadde premiere på NRK har det tikket inn den ene nyhetsmeldingen etter den andre om folk som ønsker å kopiere koret til sitt nærmiljø. Selv var Ingrid Gjessing Linhave aldri i tvil om at hun ville gjøre dette.
Sa ja umiddelbart
– Jeg trengte bare å høre én setning om prosjektet før jeg ropte «ja!» Da jeg så på BBCs versjon, visste jeg etter ett sekund at dette kom til å bli det største og beste i mitt jobbliv noensinne, sier hun til ukebladet Her & Nå.
Koret består av 15 personer fra 48 til 85 år. Alle har demens, men på ulike stadier. Samtidig som de møtes til sangøvelser frem mot den store konsertdagen på Chat Noir, følger forskerne opp og undersøker om korsang kan være bra for mennesker med demens. Og Ingrid har en bønn til oss som ser på også:
– Vi håper så inderlig at alle som ser serien lærer mer om demens, og at dette kan være med på å skape et mer demens-vennlig samfunn. For det er det definitivt ikke i dag! Det er dessverre mye stigma og misoppfatninger rundt demens, sier hun.
Ingrid har erfaring med demens som barn og barnebarn
Med serien ønsker NRK å vise frem hele mennesket og alt koristene fremdeles mestrer, og slik bidra til økt kunnskap om demens og ikke minst belyse hvilken effekt musikk har på de som har fått sykdommen.
– Jeg er både pårørende som datter og som barnebarn. Og har forholdt meg til demens siden jeg var barn. Nå i voksen alder har jeg som pårørende fått kjenne på hvor tungt og tøft det er å prøve å skape en verdig, innholdsrik og god hverdag for den som har demens, forteller hun.
I Norge har over 100 000 mennesker demens, et antall som trolig vil dobles de neste tjue årene. Over 400 000 nordmenn er nær pårørende. Ektefeller, partnere, søsken, barn og barnebarn får hverdagen snudd på hodet. Likevel er demens en sykdom det snakkes lite om, som det er knyttet mye skam og tabu til.
– Jeg håper at ordet demens blir enklere å si høyt, være åpen om og forstå og at alle tar imot mennesker med demens på en bedre måte fremover, sier Ingrid.
Håper serien kan inspirere
For å starte opp koret, har hun med seg korleder og dirigent Kim Wigaard, som også er artist og blant annet har deltatt i Melodi Grand Prix. Han har hatt en far med demenssykdom. Sammen ønsker de at «Demenskoret» på en verdig måte skal bidra til å gi innblikk i hva demenssykdom er og hvordan det er å leve med den.
– Den som har demens føler seg ofte ensom og at livet blir som et venteværelse, det skjer ingenting. Og de pårørende får alt for lite avlastning og mange føler seg totalt utslitt, forteller Ingrid.
Serien ønsker også å fortelle hvor langt forskningen er kommet og gi håp og tro på at hverdagene kan være meningsfulle til tross for at man må godta å leve med en vanskelig diagnose.
Sangens kraft
Serien ønsker ikke minst å belyse hva som faktisk skjer når man kommer sammen og synger etter at sykdommen har inntruffet.
– NRK ønsker å vise at man via musikk og samvær kan oppleve glede og verdifulle øyeblikk av mestring. Mye av hjernen blir skadet av sykdommen, men evnen til å synge og huske melodier beholder de de fleste mennesker med demens, sier redaktør for serien, Gitte Calmeyer i NRK.
Programleder Ingrid håper serien kan være med på å skape en forskjell.
– Serien ønsker å vise at selv om demens er en grusom sykdom, så er det så utrolig viktig at du får fortsette å leve livet ditt, for mennesket man en gang var er der fortsatt, bare på en annen måte. Jeg håper også at serien vil være med å fjerne stigma, og skape inspirasjon. For så lenge det ikke finnes en kur så kan vi bare forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. Og det kan være gjennom kor, latter, omsorg og felleskap!