Anne C. Olsen 
NRK-serien Demenskoret stakk av med den gjeve publikumsprisen under årets Gullruten-utdeling. Programmet var nominert sammen med VGTVs Bordtenniskameratene, Julian Rassat fra Kompani Lauritzen: Tropp 1 og bryteren Morten Thoresen fra Hodet i klemme.
Det var Ingrid Gjessing Linhave som var programleder for prosjektet der sangglade personer med demens jobbet sammen mot en konsert foran en fullsatt sal på selveste Chat Noir.
– I tv-programmet «Demenskoret» får du bli kjent med noen av de fineste og tøffeste menneskene jeg noen gang har møtt, lovet Ingrid Gjessing Linhave i en pressemelding fra NRK før programmet startet.
Programmet har tatt av og gitt ringvirkninger: Etter at NRKs dokumentarserie «Demenskoret» hadde premiere på NRK har det tikket inn den ene nyhetsmeldingen etter den andre om folk som ønsker å kopiere koret til sitt nærmiljø. Selv var Ingrid Gjessing Linhave aldri i tvil om at hun ville gjøre dette.
– Jeg trengte bare å høre én setning om prosjektet før jeg ropte «ja!» Da jeg så på BBCs versjon, visste jeg etter ett sekund at dette kom til å bli det største og beste i mitt jobbliv noensinne, har hun tidligere uttalt til ukebladet Her & Nå.
Aftenposten forteller at både mormoren og morfaren hennes var rammet av sykdommen, og i dag lever faren hennes med demens.
– Vi var engstelige for at enkelte skulle kritisere det å be syke mennesker i en sårbar situasjon om å være på TV. Men vi tok helt feil – responsen har jo vært helt fantastisk, og koret har kun blitt møtt med kjærlighet, har Ingrid Gjessing Linhave ifølge Aftenposten nylig uttalt til Se og Hør.
Det var ikke tilfellet. Lørdag kunne Ingrid Gjessing Linhave og korsangeren Jan Runar Eliassen ta i mot publikumsprisen under Gullruten, på vegne av hele koret.
– Det er så viktig at vi snakker om denne sykdommen, og vi må få på plass et helt annet opplegg enn det som finnes nå, sa Ingrid Gjessing Linhave ifølge Nettavisen kort etter prisutdelingen.
Hun håper at serien har gjort det enklere å takle sykdommen for både de som er rammet og pårørende rundt.
Samtidig har hun et helt klart politisk budskap:
– Vi må få på plass et helt annet opplegg rundt denne sykdommen. Nå er det litt slik at man må finne ut ting selv, og slik kan det ikke være. Det er et kjempestrev å jobbe med denne sykdommen for det er så mye underbemanning og det er så dårlig med midler. Nå ble jeg veldig politisk, men sånn har det blitt, sier hun.