Slik det er i dag har flyktninger som kommer til Norge både rett og plikt til å motta opptil 600 timer norskundervisning, men ut over det stilles det ingen videre krav til ferdigheter. Hvilket i praksis betyr at selv om man gjennomfører kurset, er det ikke ensbetydende med at man kan språket når man er ferdig, og følgende heller ikke kan gjøre seg forstått på norsk.

Grunnen til at denne ordningen i sin tid ble innført er fordi da vil fremmedspråklige flyktninger stille sterkere på arbeidsmarkedet, og ikke være avhengig av sosiale stønader til livsopphold. Dette vil regjeringspartiene nå se nærmere på, og snakker om en endring som medfører krav om språklige kunnskaper, ikke om antall timer man har mottatt undervisning. De to tingene kan ikke alltid ses i sammenheng, mener de.

Konsekvenser dersom man ikke lærer seg språket

Foto: Youtube

Finansminister Siv Jensen er en av politikerne som fronter denne saken, og i et intervju med VG forteller hun at det er viktig for asylsøkere og flyktninger at de lærer seg språket, og at det må få konsekvenser dersom de ikke gjør det. Eller i det minste viser vilje til å lære det.

– Det har gjort at altfor mange lever i Norge uten å kunne norsk, og uten å være en del av det norske samfunnet. Det er en dårlig bruk av folks ressurser, sier Jensen.

Videre ser hun saken fra et kvinneperspektiv, og fortsetter;

– Altfor mange minoritetskvinner kan ikke norsk, og klarer da ikke å følge med på hva som skjer med barna sine i skolen og andre steder.

Kutt i sosiale stønader

Regjeringen har allerede varslet endringer som sier at hvis man ikke kan norsk innen fem år i Norge, så skal man tilbake til skolebenken for videre kursing i norsk. Nå ønsker de å gjøre om på ordlyden, slik at det ikke er hvor lenge man har gått ledig som avgjør, men hvor godt man faktisk har lært seg språket. Og vil man ikke lære seg språket, eller i det minste viser vilje til det, vil det få konsekvenser for dem det gjelder. Da vil blant annet kutt i sosiale stønader være et av virkemidlene regjeringen kan ta i bruk.

I en NAV-rapport fra 2017 vises det til at halvparten av de 67 000 som mottar sosiale stønader i Norge er innvandrere som ikke arbeider. Dette mener kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner det må gjøres noe med, og språkkunnskapene er et naturlig sted å starte.

Foto: Youtube

– Hvis man går ut av introduksjonskurset, inn i heimen og ikke ut i jobb fordi man kan for dårlig norsk – da vil vi stille krav, sier Sanner i et intervju med VG.

Derfor mener regjeringen det skal være naturlig å stille krav til språk for å fortsette å motta stønad.

– Det er et krav til innvandrerne om at de faktisk må lære seg norsk, og vise en reell vilje til det. Det er ikke sånn at man skal gi opp og fortsette å leve på sosiale ytelser, sier finansministeren til VG.

Hva mener du? Er dette et skritt i riktig retning, eller er det andre ting regjeringen bør se på for å få flere innvandrere integrert i det norske samfunnet? Del gjerne artikkelen.