søndag, september 27, 2020

Irans elendige respons til Koronaviruset

Mest lest nå

Irans respons til Koronaviruset har fått mange til å riste på hodet. Stoltheten tok overhånd, og nå er myndighetene hemmelighetsfulle. Kan dette føre til en regimeendring?

I februar konstanterte iranske ledere at covid-19 ikke ville penetrere landets grenser. På et tidspunkt sendte de faktisk respiratorer til Kina for å bekjempe viruset i områder som Wuhan. Nå har Iran flest (ikke-offisielle) dødsfall utenfor Kina, og leger bes om å holde tyst om situasjonen.

Flere titalls iranske myndighetspersoner og parlamentsmedlemmer er smittet, og en av de fremste rådgiverne til Irans øverste leder, Ayatollah Hasem Bathayi Golpayegani, omkom tidligere i mars. Ifølge Worldometers, er over 41,000 blitt smittet og 2,800 omkommet, men de mørke tallene er nok mye større.


Nå har endelig lederne skjønt alvoret av situasjonen, og nasjonen er satt i karantene. Dessverre er ikke dette lett for mange, siden det går hardt utover folk sin økonomiske situasjon.

Arbeidsledigheten var allerede høy før pandemien, og fattigdom er utbredt. Folk ønsker å jobbe, men blir tvunget til å bli hjemme. Det har ført til at militære styrker patruljerer gatene for å hindre folk i å dra ut av huset sitt.

Leger uten grenser ble kastet ut av landet

Den humanitære organisasjon «Leger uten grenser» ble sendt til landet tidligere i mars for å behandle pasienter i provinser som så svært høye smittetall. Planen var å sette opp feltsykehus for å behandle disse pasiente.

Dessverre ble planen kjapt stanset av iranske myndigheter, og organisasjonen ble sparket ut av landet. Øverste leder Ali Khamenei rasjonaliserte dette ved å si at republikken ikke ønsker hjelp fra amerikanere i kampen mot viruset.

Et veggmaleri i byen Qom viser lederen for den iranske revolusjonen i 1979, Ayatollah Khomeini til venstre, og den nåværende lederen Ayatollah Ali Khamenei til høyre. Foto: David Stanley/Flickr

Kan etter hvert føre til en regimeendring

Irans elendige respons kan føre til en høyt ønsket regimeendring. Situasjonen i landet har vært preget av spenning og friksjon mellom borgere og myndighetene, og iranerne er utrolig lei sanksjoner som kun rammer middelklassen, de fattige, og de syke. Mange skjønner at sanksjonene er regimets feil, og de ønsker derfor en utskifting av det autokratiske shia-konservative regimet.

I november 2019 viste folket sin misnøye mot regimet i form av harde demonstrasjoner. 1,500 iranere ble drept under demonstrasjonene, noe som i stor grad manifesterer de fleste iranere sitt ønske: regimeendring.

Siden tidlig 2000-tallet har det pågått lignende protester mot regimet. Responsen til protestene har vært repressiv, og ofte i form av skyting mot folkemengder. Slike avskyelige grep er ikke noe nytt i landet som i mye større grad var liberalt før revolusjonen i 1979.

Få med deg alle sakene våre! Klikk liker for å følge oss på Facebook

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter