Hjem Historisk Irland får tilbake tjuvgods fra vikingtoktene – men kun på utlån

Irland får tilbake tjuvgods fra vikingtoktene – men kun på utlån

For første gang er dyrebare smykker og religiøse gjenstander vikingene røvet på vikingtokt i Irland for vel 1200 år siden tilbake i Dublin – men kun på lånt tid.

Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger har den største samlinga av vikingskatter fra Storbritannia og Irland, etter vikingene sine tokt på 800-tallet. 

Ved museets samling finnes det til vanlig opp mot 100 gjenstander, som ble fraktet over havet i vikingskip.

– Mange av gjenstandene ble røvet under vikingtokt, og andre kan være gaver, bestikkelser eller handelsvarer, sier direktør Ole Madsen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger i en pressemelding.

Pyramideformet beslag av gull og bronse. Dette beslaget ble funnet i 1900, i en grav fra vikingtiden i Suldal. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS

Det første raidet norske vikinger foretok i Irland var i år 795, og de gikk i land på øya Lambay. Det er en øy i irskesjøen, like nord for Dublin. Men etter hvert endret kontakten mellom Rogaland og Irland karakter, og i år 841 grunnla vikinger Dublin og etablerte egne bosettinger i det som i dag er blitt landets hovedstad.

Det førte til at skandinaviske bosettinger og den opprinnelige irske befolkninga ble tett integrert. Det er mange ting som kan bekrefte dette: Blant annet er det finnet en rekke vikingtidsgjenstander og et sterkt innslag av skandinavisk DNA i mange gravfunn i Irland. 

– Gripende å tilbakeføre gjenstandene 

Nå er flere av disse gjenstandene igjen sendt over havet, tilbake til Irland. Her skal de stilles ut på historiesenteret Dublinia i Dublin. Direktør Ole Madsen og professor Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, UiS ble med skattene og åpnet utstillinga.  

– Dette er første gang gjenstandene kommer tilbake til landet der de ble laget. Vi som jobber med utstillingen syntes det var både gripende og emosjonelt å tilbakeføre de, sier Armstrong-Oma.  

Irsk beslag i bronse og gull funnet på Birkeland i Vindafjord. Beslaget ble skaffet på vikingenes tokt til Irland for 1200 år siden. Nå har irene fått det tilbake igjen. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS

Utstillingen fokuserer på den spesielle kontakten mellom Rogaland og Irland, og særlig på vikingtidskvinnene. Arkeologisk museum har lånt ut i alt 128 gjenstander, og 10 av disse er av irsk opphav. 

Utstillingen “Viking Age Women – Connecting Ireland and Norway” skal stå i Dublin helt frem til februar 2024. Når utstillinga er over skal de dyrebare skattene tilbake til Stavanger.  

Direktør Ole Madsen og professor Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger åpnet utstillingen på museet Dublinia i Dublin. Her med den irske museumsdirektøren Denise Brophy. Foto: Kate Syvertsen, Rogaland Fylkeskommune

Vikingkvinnene ble gravlagt med dyrebare skatter 

Mange religiøse skatter fra klostre og kirker har blitt funnet i kvinnegraver i Rogaland. De ble gjort om til smykker som kvinnene bar, samman med norrøne smykker som var laget i Rogaland. De sterke og mektige kvinnene fra vikingtiden fikk med seg de eksotiske smykkene i grava.  

– Gravene forteller at kvinnene hadde fremtredende roller i samfunnet, som husfruer som bestemte og styrte på gården. Kanskje dro noen av de på vikingtokt og ble gravlagt med ting de selv var med og plyndret, sier Armstrong-Oma.  

Perlekjede med mosaikkperler fra Nordvik. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS

En av kvinnene som er funnet gravlagt på Håland i Time hadde kun irske smykker.  

– Hun har fått en fremtredende rolle i utstillingen, og vi spekulerer i at hun kanskje var en irsk kvinne. Nye DNA-studier viser at det har kommet irsk DNA inn til Skandinavia i vikingtiden, sier Armstrong-Oma. 

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier. 

@Erte Media AS

Redaksjon

Ansvarlig redaktør:

Eivind Skår Ertesvåg

 

Kontakt Sosialnytt:

kontakt@sosialnytt.com