Marte Frimand 
Det var en tidlig mandag morgen for 20 år siden. Jan Øyan (67) kom ned på kjøkkenet. På kjøkkenbordet lå det et brev fra sønnen hans. Jan fikk en klump i magen. Så begynte han å lese.
Jon Reidar Øyan er i dag 38 år gammel og veldig trygg på sin legning som homofil. Men for 20 år siden, var livet mye vanskeligere. Jon Reidar vokste opp i den lille bygda Moltua i Snillfjord kommune. Der bor det bare rundt 20 stykker. Jon Reidar merket tidlig at han var annerledes.
«Det var jo ingen homofile rollemodeller som var så kjent at de nådde gjennom til en guttunge på 15 år i Snillfjorden», sier Jon Reidar i programmet «Vårt lille land» på TV 2.
Foto: Privat
– Æsj! Så jævlig!
Men en kveld gikk det en dokumentar på NRK. «Jeg elsker hvem jeg vil», het den, og handlet om unge homofile.
«I løpet av den dokumentaren skjønte jeg at det jeg har følt som er feil, det heter «homo», sier Jon Reidar.
«Jeg følte en sånn lettelse da jeg satt der i sofaen og så at her er det andre mennesker som lever helt fint med det å være annerledes.»
Men da to gutter kysset, brøt faren ut fra sofaen:
«Æsj! Så jævlig! Fy faen!»
Kom stadig med nedsettende kommentarer
«Han brukte å si at hvis man ikke har lyst til kvinnfolk, da måtte man gå til doktoren», sier mamma Mary Øyan om faren.
Og det var ikke det eneste Jon Reidar fikk høre av faren. Faren kom stadig med grove karakteristikker i omtalen av homofile.
«Jeg tolket jo at han følte en aversjon mot homofile. At dette var noe han ikke aksepterte. At dette ikke var greit. Og da tenkte jeg jo at da synes han jo det er enda mindre greit, hvis sønnen sin er det», sier Jon Reidar.
Foto: Privat
Leste brevet
Jon Reidar begynte etter hvert på videregående, og flyttet på hybel. Tre år etter han så den dokumentaren med faren i sofaen, bestemte han seg for å fortelle foreldrene at han var homo. Han reiste hjem en helg, og da han dro tidlig mandag morgen, la han brevet på kjøkkenbordet.
«Jeg fant jo fort ut hva det handlet om», sier Jon Reidars far.
«Så jeg bladde raskt gjennom for å se hva konklusjonen hans var, at han ikke hadde noen selvmordstanker», sier han.
I brevet sto det blant annet: (Brevet kan leses i sin helhet hos TV 2)
«For selv om jeg «dessverre» liker gutter bedre enn jenter, er jeg akkurat den samme gutten som dere ble kjent med før dette brevet. Jon Reidar vil alltid være Jon Reidar. At dere ble litt skuffet nå forstår jeg godt, jeg er skuffet selv også!!
Hvorfor i helvete liker jeg gutter bedre enn jenter? Hvorfor akkurat meg … ?
Jeg hater å innrømme det. Men tårene strømmer nedover kinnene på meg nå. Føler meg mislykket. Jeg gråter for meg selv, men også på deres vegne … For å si det rett ut. Tankemessig har jeg gått igjennom et helvete den siste tiden, og du verden jeg har vært langt nede … Kanskje uten at dere har merket det. Skal innrømme at jeg har oppført meg som en dritt. Har vært sur og gretten for ingenting. Må ta pause nå pga at jeg bryter sammen i gråt …»
Bamseklem
Jan og Mary satt seg i bilen og kjørte til sønnens hybel. Jon Reidar glemmer aldri øyeblikket da foreldrenes bil kjørte inn på gårdsplassen.
«Fattern står med armene i kors ved siden av bilen og ser på meg når jeg kommer gående. Så gir han meg en kjempestor bamseklem, som bare en far kan gjøre. Og så sier han: «Jeg beklager hvis jeg har sagt noen ting i oppveksten som har såret deg», sier Jon Reidar.
20 år etterpå forteller Jan at han fortsatt dårlig samvittighet for alle de stygge kommentarene han har kommet med mot homofile tidligere.
LES OGSÅ: Mor vil ikke at en homofil skal ha opplæring med barna hennes