Eivind Skår Ertesvåg 
Jan Runar som var med i forrige runde av demenskoret fikk diagnosen kort etter 45-årsdagen. De fleste med Alzheimer er over 65.
I Norge har over 100 000 mennesker demens, et antall som trolig vil dobles de neste tjue årene. Over 400 000 nordmenn er nær pårørende. Ektefeller, partnere, søsken, barn og barnebarn får hverdagen snudd på hodet. Likevel er demens en sykdom det snakkes lite om, som det er knyttet mye skam og tabu til.
– Jeg håper at ordet demens blir enklere å si høyt, være åpen om og forstå og at alle tar imot mennesker med demens på en bedre måte fremover, sa programleder Ingrid Gjessing Linhave da programkonseptet ble lansert.
Fikk diagnosen som 45-åring
Jan Runar Eliassen var yngstemann i koret. Han forteller til Drammens Tidende at han har valgt å være åpen om sykdommen. Det gjorde at han meldte seg som interessert da NRK søkte deltakere til Demenskoret.
Det var kona Marion som først oppdaget at noe ikke var som det skulle. Hun er kjøpmann på Rema 1000-butikken i Hokksund. Da mannen hennes kom i butikken for å handle så hun at noe var galt.
– Jan Runar kom gående mot meg. Han var tom i blikket, og visste ikke hva han drev med. Han kom raskt til seg selv, men var lei seg for at han ikke forsto hva som skjedde, sier hun ifølge DT i den første episoden av Demenskoret.
Et par dager etter oppdaget hun at Jan Runar hadde parkert ved butikken med lysene på og nøkkelen fortsatt i tenningen.
I pressemeldingen fra NRK der Demenskoret ble presentert sier Jan Runar, som tidligere har sunget i kor, at han med sin deltagelse ønsket å sette fokus på yngre med demens. Han har opplevd at det ikke finnes tilbud for yngre og ønsker å kunne bidra til en endring når det gjelder dette.
Helt surrealistisk
Å få Alzheimer-diagnose i så ung alder opplevdes som surrealistisk. Når han er i form hjelper han litt til i butikken til kona og på discgolf-butikken tre av barna hans driver.
– Men jeg blir sliten. Da kan jo jeg dra hjem og roe meg. Det er verre for Marion som må stå i full jobb, sier han til Drammens Tidende.
Etter han ble syk har hverdagen forandret seg.
– Jeg er avhengig av familien, de er ikke avhengige av meg. Jeg kan ikke kjøre bil, når en bor på Ormåsen er det litt trasig. Så er jeg litt usikker på å ta tog og buss alene. Det er ikke så enkelt. Jeg er avhengig av at barna eller kona kjører meg rundt, reiser ikke så mye på egen hånd lenger, sier Jan Runar til DT.
Til NRK forteller han at Demenskoret plutselig bød på en møteplass for ham. Men også noen tunge tanker. De andre kormedlemmene er betydelig mye eldre enn han – fra 60 år og oppover.
– Jeg får hele tiden en påminnelse om at jeg ikke skulle hatt sykdommen. Det er tøft, sier han til NRK. Kun to prosent som rammes av demens er under 65.
Ville egentlig trekke seg
Men det var ikke gitt at Jan Runar skulle være med i programmet. Som den yngste i koret, innrømmer han at det var utfordrende å observere sykdommen hos de andre deltakerne, noe som fikk ham til å vurdere å trekke seg etter de første korøvelsene. På et tidspunkt sa han til sin kone at han ikke ønsket å fortsette i serien fordi han fant det for vanskelig. Imidlertid bestemte han seg for å fortsette, nettopp fordi han var den yngste deltakeren.
– Det ble rett og slett for vanskelig, synes jeg. Jeg er jo den yngste i koret, og de andre kormedlemmene er kommet til forskjellige stadier i sykdommen. Hver korøvelse er en konstant påminnelse om hva som vil komme, forteller han i et nytt intervju med VG.
Jan Runar legger ikke skjul på at det var vanskelig å se hvordan demensen utviklet seg hos de andre deltakerne i koret.
– Når vi er her hjemme er jo ikke sykdommen noe vi snakker om hele tiden, og da tenker man mindre på det. Men på korøvelsene ser jeg hele tiden hvor de andre er i sykdomsforløpet, og da kommer det så tett på meg.
Men heldigvis fikk støttet kona han så mye at han valgte å fortsette.
– Målet vårt er å formidle at sykdommen også kan ramme unge personer. Og vi ville vise at det går an å ha et noenlunde ok liv med sykdommen, i alle fall i tidlige stadium. Det blir klart vanskeligere når det blir lenger uti, understreker han.
Jeg er sikker på at deltakelsen til Jan Runar i «Demenskoret» har betydd mye for andre som er i samme situasjon. Et skikkelig positivt forbilde som gjør det beste ut av situasjonen!
