Eivind Skår Ertesvåg 
Det er rett og slett ikke greit…
På søndag, da regnet pøste ned og skyene hang tungt utenfor vinduene våre, tok jeg med meg sønnene mine under armen og kjørte til svømmehallen. Hvor jeg, på tross av et litt mer slitent mageskinn enn for fire uker siden (som jeg skrev om i mitt forrige innlegg), tok på meg badedrakt. Dette fordi det er mer praktisk med et par barn under armen, for å være helt sikker på at alt holder seg på plass – for det kan nemlig være veldig vanskelig når man har på seg bikini.
Svømmeturen var fantastisk. Guttene var glade og jeg tok med et smil på meg rollen som levende klatretårn, vannmølle og svømmearmer. Når jeg så meg rundt, så jeg smil fylt med kjærlighet mellom barn og foreldre. Jeg tror en svømmehall på en søndag formiddag er en høyborg for kjærlighet, for alle barn er så himla fantastiske og vi foreldre er tvunget til å se det, fordi vi må holde øye med barna våre i vannet. Ingen smarttelefoner, kameralinser, aviser eller kaffekopper som skal drikkes- og som man kan gjemme seg bak. Kun godt nærvær med barna. Det er nesten magisk.
Derfor var jeg gladere enn et barn som får sin aller første candyfloss i et tivoli fylt med solskinn da jeg gikk i garderoben etter svømmeturen.
Så jeg stilte meg i dusjen, sa et raskt «hei» til kvinnen ved siden av meg og så vaske, vaske, vaske – men så plutselig sto en kvinne over oss. Kvinnen hadde et par barn rundt anklene og barberte seg. Jepp, hennes tilsynelatende ubarberte bein fikk seg en ordentlig runde, mens jeg tenkte at hun må «søren meg ha det travelt hjemme når hun må barbere leggene her». Stakkars kvinne.
Men så begynte hun plutselig også usjenert å fjerne bikinilinjen. Deretter barberte hun seg i skrittet, med godt spredte bein, foroverbøyd og med full kraft på høvelen. Der under den midterste spruten i fellesdusjen, med sine egne sønner ved sin side – og mine like ovenfor.
Jeg var – og er – målløs.
Hadde hun ikke hatt barna sine med seg hadde jeg kommet med en liten spøk om at vi måtte håpe at svømmehallens avløp klarte å få en halv islandsgenser trykket nedover seg. Men nå var hun desverre ikke alene, så jeg holdt kjeften min. Sammenklemt og hardere enn Kong Salomons døtres kyskhetsbelter.
Bevares, jeg har tidligere opplevd at kvinner barberer seg i fellesdusjen, men det har vært purunge kvinner på et treningssenter, hvor barn og unge under 16 år ikke har adgang. Tenåringsjenter, som formodentlig ikke ennå har begynt å reflektere over andre menneskers behov og ikke minst grenser. En kategori som kvinnen i svømmehallen ikke på noen måte gikk under. Mest av alt virket det som hun synes det gikk helt greit. Og det synes hun kanskje også. Kanskje er det bare jeg som er snærpete, men jeg gidder faktisk ikke gå rundt i andre kvinners kjønnshår!
Jeg gidder i alle fall ikke at babyen min skal måtte gå rundt i det. Jeg synes det er ulekkert og uforskammet, og jeg håper at dere (om jeg ikke tar helt feil) vil dele innlegget for bekjempe kroppsbarbering og kjønnshår i fellesdusjen.
Hvis det er så viktig å få fjernet kroppshår før man tar en svømmetur så fiks det hjemme og la søndag formiddag i svømmehallen være en kjærlighetsfest fremfor en «se-meg-jeg-er-glattbarbert-fest».
Det er rett og slett ikke greit…
På søndag, da regnet pøste ned og skyene hang tungt utenfor vinduene våre, tok jeg med meg sønnene mine under armen og kjørte til svømmehallen. Hvor jeg, på tross av et litt mer slitent mageskinn enn for fire uker siden (som jeg skrev om i mitt forrige innlegg), tok på meg badedrakt. Dette fordi det er mer praktisk med et par barn under armen, for å være helt sikker på at alt holder seg på plass – for det kan nemlig være veldig vanskelig når man har på seg bikini.
Svømmeturen var fantastisk. Guttene var glade og jeg tok med et smil på meg rollen som levende klatretårn, vannmølle og svømmearmer. Når jeg så meg rundt, så jeg smil fylt med kjærlighet mellom barn og foreldre. Jeg tror en svømmehall på en søndag formiddag er en høyborg for kjærlighet, for alle barn er så himla fantastiske og vi foreldre er tvunget til å se det, fordi vi må holde øye med barna våre i vannet. Ingen smarttelefoner, kameralinser, aviser eller kaffekopper som skal drikkes- og som man kan gjemme seg bak. Kun godt nærvær med barna. Det er nesten magisk.
Derfor var jeg gladere enn et barn som får sin aller første candyfloss i et tivoli fylt med solskinn da jeg gikk i garderoben etter svømmeturen.
Så jeg stilte meg i dusjen, sa et raskt «hei» til kvinnen ved siden av meg og så vaske, vaske, vaske – men så plutselig sto en kvinne over oss. Kvinnen hadde et par barn rundt anklene og barberte seg. Jepp, hennes tilsynelatende ubarberte bein fikk seg en ordentlig runde, mens jeg tenkte at hun må «søren meg ha det travelt hjemme når hun må barbere leggene her». Stakkars kvinne.
Men så begynte hun plutselig også usjenert å fjerne bikinilinjen. Deretter barberte hun seg i skrittet, med godt spredte bein, foroverbøyd og med full kraft på høvelen. Der under den midterste spruten i fellesdusjen, med sine egne sønner ved sin side – og mine like ovenfor.
Jeg var – og er – målløs.
Hadde hun ikke hatt barna sine med seg hadde jeg kommet med en liten spøk om at vi måtte håpe at svømmehallens avløp klarte å få en halv islandsgenser trykket nedover seg. Men nå var hun desverre ikke alene, så jeg holdt kjeften min. Sammenklemt og hardere enn Kong Salomons døtres kyskhetsbelter.
Bevares, jeg har tidligere opplevd at kvinner barberer seg i fellesdusjen, men det har vært purunge kvinner på et treningssenter, hvor barn og unge under 16 år ikke har adgang. Tenåringsjenter, som formodentlig ikke ennå har begynt å reflektere over andre menneskers behov og ikke minst grenser. En kategori som kvinnen i svømmehallen ikke på noen måte gikk under. Mest av alt virket det som hun synes det gikk helt greit. Og det synes hun kanskje også. Kanskje er det bare jeg som er snærpete, men jeg gidder faktisk ikke gå rundt i andre kvinners kjønnshår!
Jeg gidder i alle fall ikke at babyen min skal måtte gå rundt i det. Jeg synes det er ulekkert og uforskammet, og jeg håper at dere (om jeg ikke tar helt feil) vil dele innlegget for bekjempe kroppsbarbering og kjønnshår i fellesdusjen.
Hvis det er så viktig å få fjernet kroppshår før man tar en svømmetur så fiks det hjemme og la søndag formiddag i svømmehallen være en kjærlighetsfest fremfor en «se-meg-jeg-er-glattbarbert-fest».
Dette innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen «Mortilto«.
Bak bloggen står danske Cana Buttenschøn. Her blogger hun om det å være mor, mote, kropp og livsstil.