Jill Weidenstolpe var bare 37 år da hun bestemte seg for å skrive ned alt som var galt.
Listen ble lang.
Nattesvette. Hjernetåke. Smerter i kroppen. Menstruasjonsforstyrrelser. Hjertebank. Søvnproblemer. Dårlig hukommelse. Tørre slimhinner. Hårtap. Utmattelse.
Til slutt satt hun igjen med 32 symptomer.
Likevel fikk hun beskjed om at hun var for ung til at det kunne handle om overgangsalderen.
Våknet gjennomvåt om natten
For Jill startet det ikke med ett tydelig tegn. Det kom snikende.
Allerede i begynnelsen av 30-årene merket hun at kroppen oppførte seg annerledes. Hun måtte opp om natten for å tisse, våknet svett og følte at noe hadde endret seg.
Etter hvert ble plagene flere.
Menstruasjonssyklusen ble kortere, PMS-plagene kraftigere, og kroppen hentet seg dårligere inn etter trening. Jill, som er yogalærer og har vært aktiv hele livet, kjente plutselig at den kroppen hun stolte på, ikke lenger spilte på lag.
Det som skremte henne mest, var likevel ikke bare de fysiske plagene.
Hun slet med hjernetåke, glemte ord, klarte ikke å ta til seg informasjon og kunne glemme adresser i byen hun hadde bodd i hele livet.
– Jeg googlet om jeg hadde Alzheimer, forteller hun til Må Bra.
Tok med symptomliste til legen
Da menstruasjonen endret seg tydelig, skjønte Jill at hun måtte be om hjelp.
Hun satte seg ned og skrev en liste over alt hun opplevde. Da hun var ferdig, hadde hun notert 32 symptomer.
Listen tok hun med seg til gynekolog.
Men i stedet for å føle seg lyttet til, opplevde hun å bli avvist. Ifølge Jill mente gynekologen at hun var for ung til å være i overgangsalderen. Hun fikk heller ikke tatt blodprøver.
– Jeg ble ikke trodd og følte meg utrolig sviktet av helsevesenet.
Jill ga seg likevel ikke. Hun oppsøkte en ny gynekolog. Der fikk hun høre at hun kunne ha symptomer på overgangsalderen, men hun fikk fortsatt ikke hormonbehandling.
Hos fastlegen ble heller ikke overgangsalderen fulgt opp slik hun hadde håpet. Ifølge Jill ble symptomene i stedet forklart med at hun muligens kunne ha ADHD. Det kjentes feil.
Hun visste hvordan utmattelse føltes. Dette var noe annet.
Fikk hjelp hos privat gynekolog
Til slutt bestilte Jill time hos en privat gynekolog.
Der ble symptomene hennes, journalene og blodprøvene gjennomgått grundig. Prøvene viste at østradiolnivået hennes var lavt for alderen. I tillegg hadde hun svært lave jernlagre.
Denne gangen fikk hun beskjed om at hun burde få hormonbehandling.
Tre dager etter at hun startet behandlingen, merket hun en enorm forskjell.
– Det var som om en rullegardin gikk opp. Jeg kunne se verden i farger igjen. Det var virkelig en wow-opplevelse! Jeg hadde energi, følelser og kunne tenke igjen.
Jill forteller at hun nå har mindre smerter, mer overskudd, bedre søvn og bedre kognitiv funksjon. Hun er fortsatt under utredning for prematur ovariell insuffisiens, ofte forkortet POI.
Kan starte tidligere enn mange tror
Mange forbinder overgangsalderen med kvinner i slutten av 40-årene eller begynnelsen av 50-årene. Men for noen starter hormonendringene tidligere.
Ifølge Helsenorge kan overgangsalderen gi symptomer som hetetokter, nattesvette, søvnproblemer, humørsvingninger, hjertebank, tørre slimhinner og endringer i menstruasjonen. Hormonbehandling kan dempe plager som skyldes hormonendringer, men behandlingen må vurderes individuelt.
Sosialnytt har tidligere skrevet om symptomene mange kvinner ikke vet kan skyldes overgangsalderen. Der trekkes blant annet søvnproblemer, humørsvingninger og hukommelsesvansker frem.
For kvinner som får tydelige symptomer før 40-årsalderen, kan det være viktig å be om en grundig vurdering. Dersom menstruasjonen endrer seg, plagene påvirker hverdagen eller man opplever store endringer i søvn, energi og humør, bør det tas på alvor.
Vil at andre skal stole på kroppen
Jill håper historien hennes kan gjøre at flere kvinner tør å stole på egne signaler.
Hun mener kunnskap er avgjørende. Selv hadde hun lest seg opp, skrevet ned symptomene og oppsøkt flere leger før hun til slutt fikk hjelpen hun trengte.
Saken hennes viser hvor krevende det kan være å bli tatt på alvor når symptomer ikke passer inn i forventningene om alder og diagnose.
Sosialnytt har også tidligere omtalt hvordan kvinnehelse kan påvirke både arbeidsevne og livskvalitet. I saken om hvorfor kvinner har flere sykedager enn menn trekkes blant annet menstruasjon og hormonelle plager frem som forhold mange kvinner står i.
For Jill ble vendepunktet at hun ikke ga seg.
Hun visste at noe var galt – og til slutt fikk hun svar.
