lørdag, april 17, 2021

Johann Olav Koss: – Da føler du deg utafor

Mest lest nå

Skøytekongen Johann Olav Koss (52) har bodd nesten 25 år i utlandet. Da de nylig flyttet hjem opplevde de at barna ble ekskludert.  

Tidligere skøyteløper Johan Olav Koss er nok mest kjent for og huskes fremdeles godt for sine prestasjoner i OL på Lillehammer i 1994. En lang og suksessfull karriere ble toppet med tre gull i ett og samme mesterskap. Samtidig tok han tre verdensrekorder.

1994 ble også hans siste år som skøyteløper.


I årene etter at idrettskarrieren var over har Koss engasjert seg i en rekke veldedige formål. Han startet allerede i 1994 da han sammen med Atle Årvik startet prosjektet «Norske toppidrettsutøvere mot narkotika». Dette ble senere til organisasjonen «MOT».

Koss har ved flere anledninger vist at han har et stort hjerte for fattige. Blant annet donerte han OL-bonusen sin fra 1500 meter på Lillehammer til Olympic Aid. Han stiftet også organisasjonen Right To Play, en organisasjonen som han har styrt fra Canada de siste årene.

Den 29. mars 2011 Koss til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for internasjonalt humanitært virke for barn og unge innen sport og idrett.»

Johann Olav Koss Faksimile: TV2

For snaut ett år siden vendte Johann Olav Koss tilbake til Norge etter rundt 25 år i utlandet. Med på flyttelasset fulgte Koss’ amerikanske kone, Jennifer Lee Koss, og deres de fire barn.

TV2 skriver at Johann til God Kveld Norge forteller at det var viktig for han at barna lærte seg norsk språk og kultur. Men barna er allerede i barnehage- og tidlig skolealder, så om de skulle flytte «hjem» fra Toronto så måtte det bli nå mens barna ennå var såpass unge.

– De snakker flytende norsk nå. Det er utrolig hvor raskt det går. Folk sier jo at skal du lære deg et nytt språk bør du helst være ung, sier han til TV2 og legger til at han også er svært imponert over kona, som snart snakker flytende norsk hun også.

Ekskludert på grunn av språket

I starten var det imidlertid ikke like greit. Da merket de at barna ble ekskludert fordi de ikke kunne snakke norsk.

– Andre barn snakker norsk, og når du da ikke forstår og ikke får vært med, så føler du deg fort utafor, sier han.

Samtidig understreker han at han opplever at skolen har vært flinke til å tilrettelegge for at barna har skullet forstå, noe han er takknemlig for.

Få med deg alle sakene våre! Klikk liker for å følge oss på Facebook

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter