Anne C. Olsen 
Julian Tveit (20) fra Lier fant en Gråtass på Finn som han bare måtte ha. Denne sommeren har han kjørt på ferie med traktoren – hele 2 400 kilometer.
– Jeg må jo innrømme at planene mine om langtur har gått delvis i vasken. Jeg ville kjøre fra Lindesnes til Nordkapp og dro i gang, kjørte opp hele Vestlandet, opp til Ålesund og derfra videre til Trondheim. Da skjønte jeg at jeg ikke hadde tid til å kjøre til Nordkapp før jobben som visespesialist tilsvarende korporalgrad venter på Bardufoss Flystasjon 1. august og det neste året. Så jeg dro sørover igjen på strekket Røros – Alvdal – Gjøvik og nå Notodden, sier Julian Tveit til avisa Telen.
Han presiserer at han alltid egger seg utenfor den hvite stripa når han kjører på riks eller europaveier, og er flink å slippe folk forbi.
– Jeg har prøvd å holde meg så mye som mulig borte fra hovedveiene. Å kjøre traktor utgjør en stor fartsforskjell fra bil og en hindring i trafikken. Jeg vil heller ta omveier, enn å være en plage, har Tveit uttalt i et intervju med Haugesund Avis som pratet med 20-åringen da han kom kjørende gjennom sørvestlandet.
Og han har opplevd at doningen vekker interesse.
– Ja, den vekker oppsikt. De som møter meg er veldige glade, mens de som ligger bak meg er kanskje ikke så glade. Men alle er egentlig veldig greie med meg. Så prøver jeg å slippe andre forbi så ofte jeg kan. Noe negativt har jeg ikke opplevd. Men det blir jo noen interessante forbikjøringer. Det ser jeg jo, sier han til Haugesund Avis.
Bakpå traktoren har han en egensnekret «campingvogn» på tre kvadratmeter. Her er det både sengeplass og verktøybod. Traktoren går ikke særlig fort, og nettopp derfor mener Julian Norgesferien med Gråtassen har vært helt ypperlig:
– Det har vært og er en nytelse. I 17 km/t får du jo med deg alt det vakre, sier Julian til Telen.
Skjønt han innrømmer at bensinregningen har gjort et betydelig innhogg i kontoen: Gråtassen fra 1949 bruker nemlig 2,1 liter på mila. Og selv om traktoren er betydelig mye eldre enn Julian selv, så har den gått som en klokke hele veien.
– Den første dagen hadde jeg trøbbel med dynamoen, men pappa som kommer fra Åmli og som kjenner tusenkunstnere der, tok noen telefoner. I små bygdesamfunn hjelper man hverandre og deler kunnskap. Dynamoen ble fiksa og har fungert helt flott i 2400 kilometer, forteller traktor-entusiasten til Telen.