Eivind Skår Ertesvåg 
Ved NTNU i Trondheim foregår det akkurat nå en banebrytende studie som kan forandre hvordan vi behandler Alzheimer.
Forskere undersøker om blodplasma fra unge, godt trente personer kan bremse – eller til og med reversere – utviklingen av den fryktede sykdommen. Resultatene så langt er lovende, og studien følges nå med spenning verden over.
Studien, som har fått navnet ExPlas, ledes av forsker Atefe R. Tari og bygger på flere tiår med internasjonalt anerkjent forskning på fysisk aktivitet og helse, initiert av professor Ulrik Wisløff.
De to har også fått publisert en oversiktsartikkel i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet, noe som understreker hvor banebrytende arbeidet deres er.
Startet med rotter – nå testes det på mennesker
Det hele startet med treningseksperimenter på rotter med genetisk Alzheimer. Noen rotter fikk blod fra andre rotter som hadde løpt på tredemølle og var i toppform. Resultatet? Det trente blodet ikke bare beskyttet hjernen – det stimulerte også nydannelse av hjerneceller.
Nå får mennesker med tidlig Alzheimer transfusjoner med enten trent blodplasma, vanlig plasma eller saltvann i en dobbelblindet studie. Verken pasientene eller forskerne vet hvem som får hva. Så langt har 49 pasienter deltatt, og målet er 60 innen august.
– Hvis dette fungerer, så snakker vi Nobelpris-nivå, sier Ulrik Wisløff til TV 2.
Hva er «trent blod»?
Det dreier seg om blodplasma fra personer mellom 18 og 40 år med svært god kondisjon (VO2 max over 55). Dette plasmaet er rikt på signalstoffer, hormoner og proteiner som ser ut til å påvirke hjernen positivt.
– Vi har sett at trent blod redder hjerneceller på cellenivå. Det er rett og slett livredning, sier Tari.
Parallelt med studien på mennesker forskes det videre i laboratoriet for å finne hva det er i blodet som gir disse effektene. Målet er på sikt å kunne lage medisiner som etterligner effekten.
Trening som medisin – også for hjernen
Forskningen gir håp for en sykdom som i dag ikke har noen kur. Alzheimer rammer stadig flere, og konsekvensene for både pasienter og pårørende er enorme. Om det viser seg at fysisk form og treningsbasert behandling kan bremse utviklingen, vil det være en medisinsk revolusjon.
Pasientene i studien får 12 transfusjoner fordelt over ett år. Når siste pasient har fått siste dose, vil det ta ytterligere ett år før forskerne kan analysere dataene. De første resultatene ventes derfor høsten 2026.
Inntil da må vi vente i spenning – men håpet lever, og troen på at naturens egen medisin, fysisk aktivitet, kan gi oss svarene vi har lett etter i tiår.
