Lengre permisjon, kortere arbeidsdager og barnehageplass tidligere. Det er blant forslagene som nå legges på bordet for å snu den dramatiske nedgangen i fødselstallene i Norge.
Et regjeringsoppnevnt utvalg har brukt flere år på å undersøke hvorfor nordmenn får færre barn – og hva som kan gjøres for å endre utviklingen. Mandag ble den siste delen av rapporten lagt frem, med tiltak som kan få store konsekvenser for både familieliv og arbeidsliv.
Fødselstallene stuper – særlig blant unge
Ifølge Statistisk sentralbyrå får norske kvinner i dag i snitt 1,44 barn. På 1970-tallet var tallet 2,5. Utvalget peker på at særlig unge i 20-årene venter stadig lenger med å få sitt første barn – og mange ender med færre barn enn de egentlig ønsker.
Ønske om økonomisk trygghet, karriereutvikling og selvrealisering trekkes frem som sentrale forklaringer. Samtidig beskrives tidsklemma som en av de viktigste bremsene.
Dette foreslår utvalget
Blant de mest omtalte forslagene i rapporten er:
• Lengre fødselspermisjon: 70 uker med 70 prosent lønn
• Rett til barnehageplass for alle barn fra fylte ett år
• Forsøk med redusert arbeidstid for småbarnsforeldre
• Økt økonomisk støtte til foreldre under 30 år
Målet er å gjøre det enklere å kombinere jobb og familieliv – og dermed senke terskelen for å få barn nummer to og tre.
– Mye handler om stress og tidsklemme
Barne- og familieminister Lene Vågslid mener flere av forslagene treffer godt.
– Vi vet at flere foreldre ønsker seg to barn, men ender med å få bare ett. Mye handler om stress og tidsklemme som mange foreldre opplever i dag. Derfor må vi se på fleksible ordninger som gjør at vi kan komme hamsterhjulet til livs, sier hun til Aftenposten.
Hun understreker at målet ikke er å få foreldre til å jobbe mindre for enhver pris, men å gi familier mer kontroll over egen hverdag.
– Ingen er tjent med at foreldre sliter seg ut.
Frykter skjevfordeling mellom kvinner og menn
Et spørsmål som allerede skaper debatt, er om redusert arbeidstid kan føre til at kvinner i større grad enn menn jobber mindre – og dermed svekke likestillingen.
Vågslid erkjenner risikoen, men mener det må tas på alvor i den videre behandlingen.
– Likestilt foreldreskap er viktig for Arbeiderpartiet, og det er en av faktorene jeg gjerne vil ha debatt om.
Forslagene skal nå sendes på høring før regjeringen eventuelt går videre.
Fem hovedårsaker til færre barn
Utvalget peker også på fem strukturelle endringer i samfunnet som forklarer nedgangen i fødselstallene:
• Utenforskap blant personer med lav utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet
• Sen familie- og boligetablering
• Nye prioriteringer og høyere forventninger til foreldrerollen
• Tidsklemma mellom jobb og familieliv
• Sårbar start på foreldreskapet, med høyere fødealder og større belastning i helsetjenesten
Utvalget ledes av Rannveig Kaldager Hart, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved FHI.
– Tiden er inne for å prioritere tid
Ifølge Vågslid er det ikke sikkert økonomiske tilskudd alene er løsningen.
– Jeg tror tiden er inne for å prioritere tid fremfor tilskudd. En prioritert oppgave for meg er å gjøre det enklere å kombinere arbeid og familieliv enn i dag.
Hvor mye forslagene vil koste staten, er foreløpig uavklart. Men én ting er sikkert: Debatten om arbeidstid, permisjon og familieliv er for alvor i gang.