Hjem ForbrukerKan tapt søvn tas igjen? Dette sier søvnforskeren

Kan tapt søvn tas igjen? Dette sier søvnforskeren

av Elisabeth Skår

Etter en travel uke med litt for få timer på øyet er det fristende å la vekkerklokken ligge urørt og sove lenge lørdag og søndag. Men kan du egentlig ta igjen søvnen du har mistet? Svaret er ikke et enkelt ja eller nei. Søvnforsker Anette Harris mener litt ekstra søvn kan være nyttig etter en periode med søvnunderskudd – men det finnes også en felle mange kan gå i.

Kan ta igjen noe av søvnen

Anette Harris er professor ved Universitetet i Bergen og leder for Forskningssenter for søvn, arbeid og helse.

Hun forteller til ABC Nyheter at forskernes syn på det å ta igjen tapt søvn har blitt mer nyansert.

– Tidligere antok vi at vi ikke kunne ta igjen tapt søvn, men nyere forskning har vist at dersom man for eksempel har hatt en uke med lite søvn, kan det å sove litt lenger i helgen ha positiv påvirkning på blant annet hjertesykdom og depresjon, sier Harris til ABC Nyheter.

Det betyr likevel ikke at noen timer ekstra i helgen uten videre kan oppveie et langvarig søvnunderskudd.

Harris anbefaler voksne å få mellom sju og ni timers søvn.

Lite søvn merkes raskere enn mange tror

For lite søvn handler ikke bare om å være trøtt dagen etter.


Harris peker på at søvnmangel blant annet er forbundet med dårligere hukommelse, reaksjonstid, oppmerksomhet og beslutningsevne.

Over tid er for lite søvn også knyttet til helseproblemer som diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdom.

Og kroppen kan reagere raskere enn mange kanskje tror.

Harris trekker overfor ABC Nyheter frem en studie fra 1999 der deltakerne fikk rundt fire timers søvn per natt i seks døgn. Forskerne fant blant annet endringer i glukosereguleringen og forhøyede nivåer av stresshormonet kortisol på kveldstid.

Det illustrerer hvorfor regelmessig søvn er viktig – og hvorfor helgen ikke nødvendigvis kan brukes som en fullstendig «reparasjon» av en uke med altfor lite søvn.

Fem timers forskjell på når du står opp i ukedagene og helgen kan gi en kraftig forskyvning av døgnrytmen. Foto: Canva / privat

Her kan helgesøvnen bli et problem

Det er nemlig ikke bare antallet timer du sover som har betydning.

Når du sover, spiller også en rolle.


Harris bruker et svært konkret eksempel: Dersom du står opp klokken 06 på hverdager, men blir liggende til klokken 11 i helgen, har du plutselig forskjøvet tidspunktet med fem timer.

– Dersom du i ukedagene står opp klokken 06.00 og i helgen forskyver dette til klokken 11.00, er det en forskyvning på fem timer – det samme som å reise til New York på vår sommertid, sier Harris.

Problemet kommer når kroppen skal tilbake til den vanlige rytmen igjen søndag kveld og mandag morgen.

Store forskjeller mellom søvnmønsteret på arbeidsdager og fridager omtales gjerne som «sosial jetlag».

Dermed kan forsøket på å hente inn søvn også gjøre det vanskeligere å komme tilbake i den vanlige døgnrytmen.

Du kan også «sove på forskudd»

Det finnes samtidig en annen interessant mulighet.

Dersom du på forhånd vet at du kommer til å få lite søvn, kan det i noen situasjoner være nyttig å sove litt ekstra før søvnunderskuddet oppstår.


Harris forteller at dette blant annet kan være aktuelt for toppidrettsutøvere før reiser og konkurranser. Også enkelte skiftarbeidere kan ha nytte av å sove mer før en vakt dersom de vet at det blir vanskelig å få nok søvn etterpå.

Men heller ikke dette bør overdrives.

Jo lenger vi er våkne, desto sterkere blir kroppens behov for søvn. Dette kalles gjerne søvntrykk. Har du sovet svært lenge på forhånd, kan søvntrykket være lavere når du senere ønsker å sovne.

Regelmessighet er det tryggeste rådet

For de fleste er derfor rådet ganske enkelt: Det beste er å prioritere nok søvn gjennom hele uka, fremfor å basere seg på å hente inn et stort underskudd i helgen.

Har du hatt noen netter med for lite søvn, kan det være godt å få litt ekstra søvn når du har muligheten.

Men å stå opp svært tidlig fem dager i uka og snu døgnet hver helg kan være en dårlig løsning.

Sosialnytt har tidligere skrevet om økende bruk av melatonin blant unge.


Vi har også omtalt en stor norsk undersøkelse som så på søvnvanene til norske barn.

Så neste gang du vurderer å kompensere for en tøff uke med en svært lang morgen i senga, kan det være verdt å huske Harris’ sammenligning:

Fem timers forskyvning er omtrent som å flytte døgnrytmen helt til New York – før du skal «reise hjem» igjen mandag morgen.