Debatten blusser opp igjen: Hva er egentlig det 25. grunnlovstillegget?
Når amerikansk politikk koker, dukker det ofte opp et begrep som får både kommentatorer og folk flest til å spisse ørene: «Det 25. grunnlovstillegget» (The 25th Amendment). Denne gangen er det enkelte demokrater som skal ha tatt til orde for at Donald Trump kan fjernes fra embetet ved hjelp av nettopp dette tillegget i USAs grunnlov.
Men hva handler det egentlig om? Og er det så «enkelt» som noen får det til å høres ut som?
Det 25. grunnlovstillegget ble innført for å sikre en tydelig plan for hva som skjer dersom en president dør, trekker seg – eller ikke er i stand til å utføre jobben sin. Det høres teknisk ut, men i praksis handler det om makt, stabilitet og hvem som tar over når landet står i en krisesituasjon.
Derfor finnes det: En sikkerhetsventil i systemet
USA har opplevd flere dramatiske øyeblikk der det har vært uklart hvem som egentlig «styrer skuta». Etter attentatet på John F. Kennedy i 1963 ble det ekstra tydelig at landet trengte klare regler.
Det var bakgrunnen for at 25th Amendment ble ratifisert i 1967. Poenget var å rydde opp i uklare praksiser og gi konkrete prosedyrer for:
– hvem som overtar om presidenten dør eller går av
– hvordan man fyller rollen som visepresident hvis den blir ledig
– hvordan makt midlertidig kan overføres hvis presidenten er syk eller ute av stand til å styre
Og det er særlig det siste punktet som gjør at tillegget stadig blir trukket inn i politiske diskusjoner.
De viktigste delene: Seksjon 3 og seksjon 4
Det 25. grunnlovstillegget består av flere seksjoner, men i slike saker er det særlig to som nevnes:
Seksjon 3 handler om at presidenten selv midlertidig gir fra seg makt, for eksempel ved narkose under en operasjon. Da sendes et formelt brev til Kongressen, og visepresidenten blir fungerende president fram til presidenten melder at han/hun er tilbake.
Seksjon 4 er den mest omtalte – og den mest kontroversielle. Den åpner for at visepresidenten og et flertall av regjeringen (kabinettet) kan erklære at presidenten «ikke er i stand til å utføre embetets plikter». Da blir visepresidenten umiddelbart fungerende president.
Men her kommer den viktige nyansen: Presidenten kan bestride dette. Og da starter en prosess der Kongressen må involveres.
Kan Trump fjernes med det 25. tillegget? Dette er terskelen
Det er her mange misforstår – eller forenkler – hva som faktisk skal til.
For at seksjon 4 skal kunne brukes, må visepresidenten være med på laget, og et flertall av regjeringen må støtte det. Det er altså ikke noe Kongressen alene «bare kan vedta», og det er heller ikke et verktøy opposisjonen kan bruke uten støtte fra presidentens egne folk i administrasjonen.
Hvis presidenten protesterer på at han er uskikket, må Kongressen stemme. For at visepresidenten skal fortsette som fungerende president, kreves det et kvalifisert flertall: to tredjedeler i både Representantenes hus og Senatet. Det er en høy terskel og er laget nettopp for å hindre at dette blir et rent politisk våpen.
Diskusjonen som nå går – der enkelte demokrater ifølge omtalen mener dette kan være aktuelt mot Trump – handler dermed ikke bare om juss, men om realpolitikk: Har man støtte internt i administrasjonen? Og finnes det et massivt flertall i Kongressen?
Er dette det samme som riksrett? Nei
Mange blander 25th Amendment og riksrett, men de er to helt forskjellige spor.
– Riksrett handler om påståtte lovbrudd eller alvorlige embetsbrudd, og starter i Kongressen.
– 25th Amendment handler om presidentens evne til å utføre jobben (for eksempel ved alvorlig sykdom eller svekket funksjon), og starter i regjeringen med visepresidenten.
Det betyr også at 25th Amendment i utgangspunktet ikke er ment som «straff», men som en mekanisme for å sikre at landet faktisk har en fungerende leder.
Oppsummert: En dramatisk mulighet – men med ekstremt høy terskel
Det 25. grunnlovstillegget er en slags «nødbryter» i USAs politiske system. Ja, det kan i teorien brukes til å frata en president makt. Men i praksis er det laget for helt spesifikke situasjoner og krever bred støtte på innsiden av administrasjonen og i Kongressen, særlig dersom presidenten nekter.
Derfor blir dette ofte mer en politisk debatt og et signal enn en realistisk «plan» – med mindre det faktisk foreligger en akutt og åpenbar situasjon der presidenten anses ute av stand til å lede.