in

Karen-Marie Ellefsen om oppveksten: – Det var aldri noen som satte begrensninger for meg fordi jeg er jente

Karen Marie Ellefsen

Da Karen-Marie Ellefsen dukket opp som sportsjournalist på tv på slutten av 1970-tallet var det banebrytende. Selv sier hun at hun har vokst opp uten å tenke over at det å være jente skulle medføre noen begrensninger.

Gjennom 40 år har Karen-Marie formidlet noen av våre største sportsøyeblikk til norsk tv-publikum. Da hun gikk av med pensjon i 2020 mottok hun kongens fortjenestemedalje.

Den ble overrakt sportsankeret av Erna Solberg og daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.


– Foregangskvinne og pioner med unik formidlingsevne. Gjennom å være deg har du tatt kampen for mange. Du har knust glasstak om, og om igjen – gått foran og vist at det er mulig. Det er mye du fortjener berømmelse og heder for, men i dag er også en dag for å takke deg, sa Solberg til Ellefsen ifølge NRK.

Skulle gjerne stått i jobben

Det var med tungt hjerte hun sluttet. «Så lenge de kan velge en president i USA som er godt over 70 år, kan jeg ikke skjønne at vi som er over 50 ikke kan være kommentatorer og programledere på TV», sa den populære reporteren og sportskommentatoren til magasinet «Vi over 60» da det ble kjent at aldersgrensen på 70 år er ufravikelig i NRK. Reportasjen er gjengitt på nettsiden Vi.no.

«For all del, det er mange unge som er flinke i jobben sin. Men regjeringens mål er at vi skal stå lenge i jobb, og da er det ikke så greit når bedriftene ikke vil ansette eldre folk. Det opprører meg», sa hun videre.

Hun var den første kvinnelige sportskommentatoren i NRK. Det var ikke bare enkelt.

«Det er ikke noe tvil om at jeg måtte bevise hva jeg kunne i større grad enn det en ung mann måtte. De mannlige kollegene forsto ikke helt at ei jente kunne være så interessert i sport, de var skeptiske. Jeg tror også at sjefene var redde for publikums reaksjon», sier hun.

Fikk kun lage reportasjer om barneidrett i starten

TV-reporteren forteller at det første halvåret fikk hun bare lov til å lage reportasjer om barneidrett. Reportasjene ble vist i et månedlig program om idrett for barn, ikke i Sportens hovedsending, Sportsrevyen.

«Mannfolkene i redaksjonen hadde nok en holdning om at barneidrett passet best for damer», sier Karen-Marie.

Men hun beviste raskt at hun hadde like god peiling på sport som mannfolka. Hun fikk etter hvert lov til å lage reportasjer om voksenidrett. Med ett unntak:

«Fotball ville de ikke slippe meg til på. Det var for eksempel en av mine daværende kollegaer som sa: «Det er greit at hun er ansatt, men fotball må hun holde seg unna». Det var også en mannlig reporter som avbrøt ferien sin for å lage en tominutters reportasje fra en Vålerengakamp fordi jeg var det eneste alternativet i redaksjonen», sier hun oppgitt.

Det fantes ikke noe alternativ

– Jeg er opptatt av likestilling, like muligheter og rettferdighet – men jeg ble ikke sportsjournalist for å drive kvinnekampsak. Jeg var bare så interessert i idrett, at det fantes ikke noe alternativ. Jeg fulgte drømmene mine. Det er så viktig å ikke henge seg opp i hva andre tenker og mener, men ta de valgene som er riktige for deg, understreker Karen-Marie i et intervju med Her og Nå.

Jenta fra Begnadalen i Valdres var bare ni år gammel da hun bestemte seg for at hun ville bli sportsjournalist. Der hvor jevnaldrende venninner samlet på bilder av skuespiller- og musikkidoler, var det skøytelegenden Knut «Kupper’n» Johannesen som kuppet Karen-Maries sportsinteresserte hjerte.

– Pappa var veldig sportsinteressert, og det smittet over på meg og søsteren min. Jeg elsket alt av sport, særlig skøyter. Vi satt klistret foran radioen den gangen, og jeg slukte rått sportssidene i Morgenposten. Under norskeksamen på skolen skrev jeg i detalj om et skøyteløp jeg hadde sett – jeg husket alle tidene. Da vi ikke fikk billetter til VM på skøyter på Bislett i 1965, lå jeg og gråt en helt natt! Jeg var så sportsfrelst, forteller hun til ukebladet.

Hun sier samtidig at hun aldri stoppet opp og tenkte at det å være kvinne ville være et hinder i et så mannsdominert yrke.

– Jeg har alltid vært viljesterk og hadde støtte hjemmefra. Det var aldri noen som satte begrensninger for meg fordi jeg er jente.

Lik oss på Facebook
Følg oss på Instagram

Har fleipet med avisene i årevis – nå skal BAdesKen skal lage humorserie

Fikk beskjed om at hun hadde to år igjen å leve i 2019 – nå kom gladmeldingen fra TV-profilen