Eivind Skår Ertesvåg 
I november 2021 mistet Karolina, en 12 år gammel jente som elsket svømming, klatring i trær og K-pop, livet sitt. Nå, tre år senere, er boken «Flickan i korridoren» utgitt, skrevet av journalisten Elinor Torp, som dykker ned i historien om Karolinas tragiske skjebne og kaoset i skolen som bidro til tragedien.
Boken retter fokus mot hvordan det moderne skolesystemet kan svikte barn som Karolina, og hva som må gjøres for å unngå flere lignende hendelser.
En skolehverdag som ble uutholdelig
Karolina var en skoleflink jente, men hun slet med å håndtere den sosiale miljøet på skolen. Støy, uorden og den høye lydnivået gjorde det vanskelig for henne å fokusere og føle seg trygg. Hun endte opp med å bruke hørselsvern som sin eneste form for støtte, noe som ble et synlig tegn på hvor overveldende skolehverdagen var for henne. Ifølge forfatter Elinor Torp ble Karolinas mentale helse forverret i takt med at de støttende ressursene i skolen ble svekket.
– Hun hadde lett for seg faglig, men hun klarte ikke den sosiale miljøet med alt bråket og støyen, forteller Torp i et intervju med TV 4.
Karolina var en av mange barn som opplevde en skolehverdag som var langt fra tilrettelagt for deres behov. Hun fikk ikke den hjelpen hun trengte i tide, og problemene eskalerte uten at noen grep inn før det var for sent.
Den skjebnesvangre dagen
Den novemberdagen i 2021 var annerledes. En klassekamerat merket at noe ikke var som det skulle. Hun sendte en lapp til Karolina og spurte hvordan hun hadde det. Karolina svarte med en tommel opp, men trakk seg tilbake. Kort tid etter forlot hun klasserommet og begynte å gråte – noe hun sjelden gjorde.
Elinor Torp beskriver hvordan ingen voksne ved skolen la merke til hvor dårlig Karolina hadde det denne dagen. Karolina skulle ha møtt på en ungdomsmottakelse, men det skjedde aldri. I stedet forsvant hun, og senere ble hun funnet død etter et døgns intens leting.
– Det var ingen i skolen som reagerte på det, og hun forsvant den dagen, sier Torp.
Alvorlige mangler i skolesystemet
Torp peker på at Karolinas tilfelle ikke er enestående, og at mange barn i liknende situasjoner sliter med manglende støtte i skolen. Klasser med for mange elever og lærere som er overbelastet med oppgaver, skaper et miljø der barn med spesielle behov blir oversett. Karolinas klasse hadde hatt en ressursmedarbeider som hjalp barna, men vedkommende måtte slutte midt i skoleåret, noe som forverret situasjonen for Karolina.
– Barn som Karolina er allerede i faresonen, påpeker Torp.
Hun trekker frem forskning som viser at kvinner med autisme som vender seg innover har 13 ganger høyere risiko for å ta sitt eget liv enn kvinner som ikke er på spekteret. Dette er en påminnelse om hvor viktig det er å fordele ressurser riktig og sørge for at barn med spesielle behov får den hjelpen de trenger.
For sent for hjelp
Et sentralt tema i «Flickan i korridoren» er hvordan det norske helsevesenet og skolesystemet svikter barn som trenger hjelp tidlig. Torp beskriver en utdanningssektor der elevhelsetjenesten ikke er godt nok utbygd, og hvor barn blir sendt til primærhelsetjenesten, hvor de ofte ikke får hjelp før det allerede har gått for langt.
– Vi kan ikke knekke en hel generasjon, sier Torp. Hun understreker at ikke bare er det tragisk for individene som rammes, men det vil også få store samfunnsøkonomiske konsekvenser dersom vi ikke tar dette problemet på alvor.
Hva håper forfatteren å oppnå?
Elinor Torp ønsker at boken skal skape en dypere forståelse for problemene i dagens skolesystem og hvordan mangelen på støtte kan ha fatale konsekvenser. Hun håper også å påvirke hvordan skolen organiserer seg i fremtiden, slik at barn som Karolina kan få den hjelpen de trenger, før det er for sent.
– Karolina var en svært begavet jente som kunne ha betydd mye for vår fremtid, avslutter Torp. Hennes historie bør være en vekker for hvordan vi behandler våre mest sårbare elever.
