Marte Frimand 
Programleder Katarina Flatland (30) fikk påvist diabetes type 1 høsten 2013. Nå har hun delt et innlegg på Instagram der hun forteller ærlig om hvordan det er å leve med sykdommen.
«Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg synes det er å leve med diabetes. Og spør du meg på en dårlig dag, har jeg mest lyst til å si at diabetesen er helt forbanna dritt», skriver Katarina, og fortsetter:
«At det suger å få servert en kronisk sykdom du skal forholde deg til hver dag, hele døgnet, resten av livet. At jeg blir utilpass av dingsen på magen som viser at jeg er syk. Flau over at jeg må sette sprøyter i tide og utide. Frustrert over at jeg må kaste i meg sjokolade, brus og sukker i de mest upassende situasjoner. Oppgitt over at ikke jeg bare kan være som mange andre, spise hva jeg vil og ikke konstant gjøre et regnestykke i hodet på hvor mye insulin jeg må sette til det ene eplet, den ene kjeksen, brødskiva, ølen eller kakestykket», skriver hun videre.
Har lyst til å kaste dingsen i veggen
Katarina har også delt et bilde av seg selv der hun står i treningsbukse og trenings-BH med bar mage. På magen ser man insulinmåleren hennes.
«Dingsen på magen min kan være ufattelig irriterende. Ikke er den fin i bikini eller trange klær. Og ikke er det spesielt behagelig med en liten nål inn i magen som til enhver tid måler blodsukkeret mitt. Også piper den. Fy fader som den piper. I møter, i forelesning, under direktesendinger og om natta. Piper og sier fra at jeg må sette insulin halvveis i søvne, eller få i meg noe sukker fordi jeg har føling. Ofte har jeg lyst til å kaste dingsen i veggen, gi blaffen i hele diabetesen og bare leve uten», skriver programlederen, og forteller samtidig at hun er takknemlig for at resten av kroppen hennes fungerer.
Har et velfungerende organ mindre
«Jeg levde 24 år uten diabetes. 24 år med en bukspyttkjertel som fungerte glimrende. Nå er jeg 30 og har et velfungerende organ mindre. Samtidig har jeg blitt bevisst på hvor mye annet som kan ramme oss mennesker. Og da er diabetes langt fra det verste man kan ende opp med. Så når jeg selv må være min egen bukspyttkjertel, blir jeg hvertfall sabla takknemlig for at resten av kroppen fungerer som en kule!», avslutter hun.
Det er nok mange med diabetes som kan kjenne seg igjen i tankene og følelsene til Katarina. Vi takker henne for at hun deler sin historie.