Anne C. Olsen 
Familien Sivertsen fikk en ekstra fin gave i romjula: Katten Kompis kom til rette igjen, åtte måneder etter at den forsvant fra hjemmet sitt i Holter i Viken.
– Da jeg ringte og fortalte eieren om at jeg hadde funnet katten hennes, ble det først veldig stille, deretter hørte jeg gledesrop. Hun ble overlykkelig, sier kattefanger Lena Kristiansen (47) til Romerikes Blad.
Kristiansen jobber frivillig i FOD – Foreningen for omplassering av dyr og bruker mellom ti og tjue timer i uka på å være kattefanger.
Sivertsen hadde ikke sett katten siden april, og forteller lokalavisa at familien egentlig hadde gitt opp håpet om å noen sinne se katten sin igjen.
Siden Kompis hadde ID-chip klarte Kristiansen å finne frem til familien som eide katten som ble funnet på Gardermoen, mellom seks til åtte kilometer fra hjemmet sitt. Det er stor bevegelsesradius for en katt.
Sivertsen har selv også kjørt rundt og leitet etter katten, men har ikke vært så langt av gårde for å puse på ham som det katten faktisk har beveget seg.
– Da jeg hørte navnet Kompis i telefonen, brøt jeg sammen og begynte å gråte, sier Sivertsen til Romerikes Blad.
Da familien kom for å hente katten, kjente han dem umiddelbart igjen. Gjensynsgleden var stor for både katt og folk.
Nå holdes Kompis inne en periode før han får gå ut igjen.
– Vi vil ikke at den skal stikke av igjen, sier Sivertsen.
De aller fleste katteeiere kan knapt tenke seg verre enn at katten blir borte. Derfor er ID-merking mer og mer utbredt.
Det er enda ikke lovpålagt i Norge at katter skal ID-merkes, men veterinærkjeden Evidensia forklarer at mange forsikringsselskaper krever dette for å få forsikre katten.
I motsetning til halsbånd som kan falle av, og i enkelte tilfeller til og med forårsake skade, er chipmerking en trygg og varig måte for å kunne identifisere katten din.