Hjem Nyheter Kjæresten til Ari Behn holder løftet sitt – hennes siste tekst berører tusener

Kjæresten til Ari Behn holder løftet sitt – hennes siste tekst berører tusener

av Eivind Skår Ertesvåg

For fem uker siden ble Norge sjokkert av nyheten om Ari Behns død. Sorgen og savnet varer livet ut for de nærmeste, ikke minst for kjæresten Ebba Rysst Heilmann.

På Instgram deler Heilmann tekster. Tekster som minner hennes kjæreste. Like etter dødsfallet publiserte hun et sterkt innlegg hvor hun lovet Ari at hun skal fortsette å skrive.

«Jeg skal gjøre alt jeg lovet deg å gjøre som du fikk meg til å tro at jeg kan. Jeg skal skrive så blekk og tårer spruter», skrev hun. I det samme innlegget forklarte hun at instagram-profilen var opprettet nettopp for Ari.

«@hunsanoe er for deg, Ari. Og du fikk se det før du dro».

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Du skjøreste, vakreste, sterkeste, komplekse menneske. Jeg er alltid hos deg, min elskede Ari min. Og jeg vet du er sammen med meg resten av livet og passer og heier på meg til vi ses igjen. Jeg vet du tok vare på meg til siste slutt. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk være så nær deg. Evig takknemlig for at du lot meg passe på deg og kjenne hjerte ditt slå hver eneste natt i alle våre dager. Nå har hjertet ditt fått ro, men det vil banke sterkt i kroppen min for alltid. Heldigvis visste du alt dette og hvor høyt jeg elsket deg fordi jeg fortalte det til deg hver eneste dag. Jeg skal gjøre alt jeg lovet deg å gjøre som du fikk meg til å tro at jeg kan. Jeg skal skrive så blekk og tårer spruter. Tusen takk til alle som passer på meg. Jeg er evig takknemlig for all støtte. 💕 @hunsanoe er for deg, Ari. Og du fikk se det før du dro.

Et innlegg delt av Ebba RH (@hunsanoe)

Det blir bedre med tiden..

Og Heilmann holder løftet sitt. Hun fortsetter å skrive. Et av innleggene som har fått mest reaksjoner publiserte hun 15 januar. I det skriver hun:

«Det blir bedre med tiden, sies det. Men det eneste jeg venter på er at du skal komme hjem igjen. At du skal tisse med døren oppe og snakke med meg samtidig og si at det skal gå bra, jenta mi. Alt kommer til å gå bra. 

Men hva skal jeg gjøre med pålegget du kjøpte som ligger i kjøleskapet som snart går ut på dato?»

 

Se dette innlegget på Instagram

 

#kortprosa

Et innlegg delt av Ebba RH (@hunsanoe)

Det kommer salt vann ut øynene

På Søndag publiserte Ebba en ny tekst som gir inntrykk.

«Det kommer salt vann ut av øynene våre uten forvarsel og vi finner på masse rart i håp om at vi skal føle oss litt bedre uten å vite om det funker eller ikke. Jeg har kalt opp en grønn hengeplante jeg har i vinduet på badet etter deg som jeg kysser god natt hver kveld. Etterpå ser jeg på meg selv i speilet og rister på hodet og tenker at det har klikka for meg, men jeg tror egentlig ikke det har det.

Sorg er bare en veldig merkelig ting», skriver Ebba i sin siste tekst som hun har delt på Instagram.

På under et døgn har innlegget fått over 1500 likerklikk og hundrevis av støttende kommentarer. 

 

Se dette innlegget på Instagram

 

#kortprosa

Et innlegg delt av Ebba RH (@hunsanoe)

Sorgen det ikke snakkes om 

Sorg er vanskelig. Alle mennesker opplever det, sorgen er en del av livet. Men allikevel kanskje det vanskeligste vi må håndtere.

Men noe av det viktigste vi kan gjøre for å håndtere sorg, er nettopp å snakke og være åpen om det. Kjæresten til Ari Behn skal ha ros for at hun gjennom sine tekster tørr å fortelle om hvordan sorgen arter seg for henne.

Tidligere har vi fått tilsendt en artikkel fra menneskene som driver Facebooksiden Omsorg For Døende. Jeg synes den passer å gjengi i en artikkel som omhandler nettopp sorg. Nedenfor kan du lese teksten som har berørt svært mange:

Jeg trodde du bare skulle dø. Forsonet meg med det den siste tiden vi hadde sammen. Brukte ordet ventesorg lenge før jeg visste at det faktisk var et ord, fordi jeg levde det så sterkt. Vi fikk en god avslutning sammen. Ingenting av vår siste tid kunne blitt bedre.

Før du døde ville du vite hva du hadde lært meg om livet, hva jeg hadde med meg videre fra deg. Det var en «enkel» samtale selv om den er den vanskeligste jeg har hatt med deg. Enkel fordi det var lett å ramse opp alt du har gitt meg av kvaliteter og verdier. Vanskelig fordi det ble vår avskjed. Det var med selvsikkerhet jeg så for meg at jeg skulle klare meg fint i livet uten deg. Fordi jeg visste jeg hadde arvet din styrke, og hadde lommene er fulle av dine redskaper som moral, etikk og livsvisdom, og tenkte jeg skulle klare å finne ut av livet på egenhånd, i din ånd.

Illustrasjonsfoto fra Pixabay

Så døde du.

Tiden etter var intens. Det meste var kaos. Jeg tenkte det «går seg til», «Tiden leger alle sår». Det blir bedre. Med hevet hodet og samme selvsikkerheten levde jeg videre, tålmodig ventende på at det normale livet skulle få etablere seg. Jeg var aktivt tilstede for å få det til. Tiden har gått. Den leget ingen sår. Det har ikke gått seg til.

Jeg trodde du bare skulle dø.

Jeg forsto ikke hva det innebar. Forsto ikke hvordan livet skulle bli uten deg. Jeg forsto ikke hvor stor og viktig plass du hadde. At når alt kom til alt så var det du som holdt i selve livet. Det var du som visste råd, gav gleder og kjærlighet. Det var du som var oppmerksom på meg og alltid var der. Det var du som holdt familien sammen, og sørget for at vi kom sammen. Det var du som var barnet ved merkedager og du som samlet oss for å kose oss. Det var du som brydde deg, nesten til det grenseløse. Det var hos deg det var hjelp å få, en spøk å høre og smittende latter å hente. Du kunne irritere så blodpumpa løp og ta litt for stor plass, men det var også du som av kjærlighet åpnet armene for en omfavnelse, bare fordi jeg var ubetinget elsket.

Det var ikke bare du som døde.

Du tok livet som jeg kjente det med deg. Tiden har ikke leget såret, tiden har gitt mange flere sår. Problemer som du holdt i sjakk har fått frihet til å blomstre. Relasjoner har gått i grus og kjærligheten ble borte. Samholdet ble erstattet av fraværenhet og problemer. Ingen latter, ingen å be om gode råd eller en hjelpende hånd. Ingen som lenger bryr seg. Jeg står alene tilbake. Det gjør så vondt, og ingen forstår. Jeg trodde det var du som skulle dø, men sammen med deg døde noe av meg. Livet mitt, sånn som jeg kjente det.

Illustrasjonsfoto fra Pixabay

Det finnes en sorg ingen snakker om, sorgen som kommer etter sorgen... Sorgen i livet er større nå enn da jeg mistet deg. Jeg forsto ikke din rolle i hverdagen før ditt fravær omfavnet hvert eneste lille aspekt av livet. Uten deg er det ingenting. Det er det ingen som forstår, for vi snakker ikke om det. Nå tror folk «det har gått seg til». Det ingen vet er at ingenting har gått seg til, alt har gått i oppløsning, og at nå, det er nå sorgen over å ha mistet deg rir i hver celle i meg.

Nå som jeg trenger deg som mest er du blitt mer levende for meg. Fordi jeg forstår, det jeg ikke forsto før. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å «lappe sammen» alt som er smuldret opp.

En stillhet så taus at den overdøver livet. En sorg så stor at glade toner gir sorgtunge tårer på kinn. En oppløst familie så splittet at døden kommer i skyggen.

Tiden har gått. Og nå tviler jeg. Og forstår. At jeg forstod ikke hva det innebar at du døde…

Jeg har lommene like fulle av dine kvaliteter og verdier, din moralske og etiske vei i livet og din visdom. Styrken din har jeg iboende i meg. Jeg forstår at jeg ikke lenger kan vente, på at tiden skal lege alle sår. Jeg må akseptere at livet ble annerledes, alene. Og lære hvordan jeg lever dette livet. Og jeg tror du følger med meg, for du er den som er meg nærest nå. Og når jeg ser et tegn jeg tenker må være fra deg, så kjenner jeg litt trøst og kjærlighet. Det tar jeg med meg. Nei, tiden leger ikke alltid alle sår, tiden kan og gi flere sår, og en sorg som ingen snakker om. Sorgen etter sorgen.

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.