Eivind Skår Ertesvåg 
Noen historier treffer rett i hjertet – helt uten store ord. Historien om katten Klaus er en av dem.
I et innlegg på Reddit presenterer en stolt kattemamma sin nye familiemedlem:
Dette er Klaus. En bitte liten piratmann som akkurat har kommet hjem for godt. En ekte gentleman.
Bildet viser en oransje katt som ligger trygt i fanget, med et uttrykk som er vanskelig å ikke bli glad av. Men bak det rolige blikket skjuler det seg en tøff start på livet.
Klaus mangler deler av både ører og hale. I kommentarfeltet forklarer eieren hva som har skjedd:
– Ørene og halen hans ble delvis amputert på grunn av frostskader.
Til tross for det som tydelig har vært en hard opplevelse for en så ung katt, beskrives Klaus som usedvanlig mild, rolig og kjærlig. Han antas å være rundt 8–10 måneder gammel – fortsatt bare en kattunge.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Over 1.800 mennesker trykket «liker», og kommentarfeltet fyltes raskt av støtte, kjærlighet og beundring.
«Jeg ville gjort alt for Klaus»
Det er sjelden å se et kommentarfelt så samstemt. Klaus blir omtalt som alt fra «en distingvert gentleman» til «et lite sjarmtroll» og «en bamse som har sett litt for mye av verden».
En bruker skriver rett og slett:
– Jeg ville bokstavelig talt dødd for Klaus.
En annen takker eieren for å gi en katt som kanskje ikke alle ville valgt, en ny sjanse:
– Du er et fantastisk menneske som tok inn en katt ingen andre ville hatt. Han kommer til å vise deg takknemlighet hele livet.
Mange spør også om Klaus’ ene øye, som ser annerledes ut. Eieren forklarer at det ikke finnes tegn til mishandling, og at både frostskader og mulig infeksjon kan være årsaken.
Likevel er det én ting alle er enige om: Klaus ser trygg ut. Fornøyd. Hjemme.
I en tid der nyhetsbildet ofte er tungt, minner Klaus oss på noe enkelt:
At varme, trygghet og kjærlighet kan forandre alt – også for en liten pirat med arr etter kulde og motgang.