Bare to dager etter kong Haralds gravferd var Kong Haakon igjen på plass på Slottet.
Torsdag 11. september mottok han statsminister Jonas Gahr Støre i audiens klokken 10. En time senere holdt kongen statsråd på Det kongelige slott.
Det kan kanskje virke overraskende når Kongehuset fortsatt er i hoffsorg. Men forklaringen er enkel: Hoffsorg betyr ikke at kongens konstitusjonelle plikter settes på pause.
Hoffsorgen varer til 9. oktober
Kong Haakon erklærte hoffsorg etter kong Haralds bortgang.
Den varer frem til og med 9. oktober, altså én måned etter gravferden. I denne perioden er det vanlige offisielle programmet i stor grad avlyst. Kongefamilien og de ansatte ved hoffet skal også bruke mørke klær eller uniform med sørgebånd.
Men Kongehuset gjorde samtidig ett viktig unntak.
Konstitusjonelle oppgaver skal fortsatt gjennomføres.
Kongehuset nevner selv statsråd, Stortingets høytidelige åpning og enkelte audienser som eksempler på aktiviteter som fortsetter under hoffsorgen.
Derfor måtte kongen på jobb torsdag
Det var nettopp dette nordmenn kunne se torsdag.
Først mottok Kong Haakon statsministeren i fast audiens. Deretter ledet han statsrådet på Slottet.
Og denne gangen var statsrådet langt fra bare rutine.
Regjeringen gjorde flere endringer. Tre statsråder fikk avskjed, mens blant andre Kamzy Gunaratnam, Eileen Fugelsnes og Torgeir Micaelsen ble utnevnt til nye statsråder.
Slike oppgaver hører direkte til kongens rolle som statsoverhode.
Kongens rolle stopper ikke i en sørgeperiode
Norge er et konstitusjonelt monarki. Kongen har i hovedsak representative og seremonielle oppgaver, men enkelte plikter er fastsatt direkte i Grunnloven.
Kongehuset trekker blant annet frem statsråd, regjeringsskifter og den høytidelige åpningen av Stortinget som konstitusjonelle oppgaver.
Det betyr at det norske statsapparatet fortsetter å fungere som normalt selv om kongefamilien er i sorg.
Hoffsorg handler altså først og fremst om hvordan det øvrige kongelige programmet legges opp – ikke om at kongen midlertidig fratrer rollen sin.
En svært annerledes start som konge
Kong Haakon overtok som Norges konge da kong Harald døde 28. august.
Allerede samme dag møtte han regjeringen i ekstraordinært statsråd og meddelte at han hadde tiltrådt som konge i tråd med Grunnlovens bestemmelser.
Bare noen dager senere avla han eden til Grunnloven i Stortinget.
– Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende! sa Kong Haakon under seremonien 1. september.
Vi skrev tidligere om Kong Haakons ed til Grunnloven, som markerte en av de første store konstitusjonelle handlingene hans som Norges nye konge.
Vanlige besøk må vente
Det betyr likevel ikke at Kong Haakon nå går tilbake til et fullt kongelig program.
Kongehuset har gjort det klart at ordinære besøk og aktiviteter i Norge og utlandet som var planlagt under kong Haralds regenttid som hovedregel er innstilt. Etter 9. oktober skal det offisielle programmet gradvis bygges opp igjen.
Det er derfor sannsynlig at kalenderen vil se svært annerledes ut de neste ukene enn den vanligvis gjør.
Vi skrev også tidligere om hva hoffsorg faktisk innebærer, blant annet de mørke klærne, sørgebåndene og det reduserte offisielle programmet.
Sorg og plikt samtidig
For Kong Haakon innebærer de første ukene på tronen dermed en uvanlig kombinasjon.
Han sørger over faren sin samtidig som rollen som Norges statsoverhode krever at enkelte oppgaver utføres.
Torsdagens møter på Slottet illustrerer akkurat dette: Hoffsorgen fortsetter – men staten gjør det samme.
Kilder: Det norske kongehus og Statsministerens kontor.
