Anne C. Olsen 
I årets nyttårstale starter kong Harald med å hylle Jon Fosse. Men utover i talen kom han med en historisk unnskyldning til samer, kvener og skogfinner. Kongen anerkjenner at for noen gikk fornorskningen på livet løs – og kommer med en historisk innrømmelse til samer, kvener og skogfinner.
Nyttårsaften 2023 tok en vending svært få ville gjettet på: Danmarks dronning gjennom 52 år, Dronning Margrethe, abdiserer. Dronning Margrethe har i sin nyttårstale kunngjort at hun den 14. januar 2024 går av som dronning av Danmark og overlater tronen til Kronprinsen.
I talen sier hun «Om 14 dager har jeg vært dronning av Danmark i 52 år. Så lang tid går ikke sporløst for noe menneske – ikke engang meg! Tiden går, og «sykdommene» øker. Du takler ikke lenger de samme tingene som du en gang kunne. I februar i år gjennomgikk jeg en omfattende ryggoperasjon. Det gikk bra, takket være det dyktige helsepersonellet som tok seg av meg. Driften ga selvsagt også anledning til å tenke på fremtiden – om tiden var inne for å overlate ansvaret til neste generasjon»
Ifølge NRK har tremenningen hennes, kong Harald, ingen kommentar til at dronning Margrethe abdiserer
I årets nyttårstale starter kong Harald med å hylle nobelprisvinner i litteratur Jon Fosse. Med Fosses tekst løfter Kongen frem usynlige hendet som kan være så mye forskjellig – som kjærlighet, vennskap, gudstro, vilje, håp.
Kongen holdt selv sin sedvanlige nyttårstale som internasjonalt naturlig nok kom litt i skyggen av sjokket over at den danske dronningen abdiserer.
For kong Haralds del sto klima sentralt – men også urfolkene i Norge. Og som så mange ganger før løftet han frem at du og jeg er mer enn «jeg»:
– For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås, sa kongen.
Han utdypet:
«Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss.»
Han forteller oss at han har stor tro på det å lytte. At det å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle.
«For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre,» sier kongen.
Bekymringen til Kong Harald er at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med.
«Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det»
Kongen oppfordrer deretter alle til å ta i mot hjelp når man trenger det – og til å hjelpe andre når man kan.
«Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet», sier Kongen.
I talen går han deretter rett inn på uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom fornorskningspolitikken. Her ble mennesker ratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin.
«For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle» sier kongen.
Han medgir at mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin.
«For noen gikk det på livet løs», sier Kongen.
Han viser til at dette også ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre.
Kongen er klar i sin dom:
«Fornorskningen ble et tap for oss alle.»
Til sist minner han oss om at «når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å hjelpe hverandre. Å trøste. Å dele. Vi må verne om denne gode gnisten i oss selv. For dette er oss, dette er vi. Mitt nyttårshåp er at vi skal være de usynlige hendene som leier hverandre».