Linda Mentora Nordskog 
Folk flest er temmelig ulykkelige og / eller misfornøyd. Ja, ja – de smiler og later som at de er ok, og svarer at alt er bra. Både du og jeg vet at sannheten er noe annet dersom vi kjenner litt innover i oss selv. For hvem kan være lykkelige i et rotterace og et vurderingssamfunn?
Vi ligger på toppen av statistikker over livsstilplager, selv om det er plager vi selv kan gjøre noe med.
Som vi reder ligger vi rett ut, fulle av stress og bekymringer.
Vi lever slik at vi har behov for kontinuerlig kjemisk manipulasjon og enda mer påfyll av koffein, nikotin, alkohol, sukker, carbs og hurtigmat med de rette kombinasjonene for å skape avhengighet.
Åpenbart er det noe som ikke stemmer når vi må ha vekkeklokke for å stå opp, og selvfølgelig sover vi ikke nok. Det er mer vanlig med søvnbulimi enn et normalt forhold til søvn og hvile. Noen har søvnanoreksi, og da manipuleres det gjerne mentalt også med at hen verken trenger søvn, liker søvn eller har noe behov for det. Videre bruker vi kaffe og annet for å klare å fungere noenlunde i forhold til dagens plikter.
Alt dette passer glimrende inn i vår tid med det kanskje mest avhengighetsskapende stoffet som er mulig å få tak i, og det sprer seg raskt i befolkningen. Forskning viser at dette stoffet fører til følgende: «svekket risikovurdering», angst, negative følelser, tillært hjelpeløshet, fiendtlig innstilling ovenfor andre og avstumpethet.» Kilden er: Jodie Jackson: «Publishing the Positive. Exploring the Motivations for and Consequenses of Reading Solutions-focused Journalism», Constructive Journalism Project (høsten 2016). Hva er så dette stoffet som vi vel aldri hadde tatt selv, gitt til barna våre? Ville politikere og helseeksperter godkjent det?
Absolutt og vi ville til og med latt de som skaper stoffet tatt styringen, makten og fullstendig manipulert oss. For vi stoler på dette stoffet, og til tross for at vi i dag har en ny situasjon der kritiske spørsmål og fakta ikke slipper til dersom det kolliderer med dette stoffets sin policy.
Stoffet er selvfølgelig MEDIA.
Videre har vi et offentlig helsesystem som har tunnelsyn på biologien, og ensidig ser på virkningen eller symptomet som har oppstått, for så å løse dette på en biologisk måte slik at de kan tilsette noen kjemikalier på det området det er symptom.
En ting er at de unngår å forholde seg til at hele den levende (ikke statiske altså) menneskelige organisme alltid henger fullstendig sammen, og at alt påvirker alt.
En annen ting er at psyke og socio ikke blir tatt i betraktning. Nivået er altså så lavt, og samtidig er det hjerteskjærende at det er nok av fagfolk som vet dette. Disse våger ikke å fortelle kollegaer dette, og de tørr i alle fall ikke å si at de trener yoga, mediterer eller leser faglitteratur om helhetlige aspekter.
Du skal være tøff og svært overbevist om du som lege våger å stille kritiske spørsmål eller være uenig med den rådende sannheten. Du er sosialt og karrieremessig død om du tråkker utenfor den smale medisinske helsesti.
Siden Per Fugelli kritiserte dette i Tidsskriftet i 1968 (!!!) har vi bare sklidd videre nedover. Han skrev den gang: «Norsk medisin er i ferd med å bli u-medisinsk. Av-humaniseringen er allerede kommet langt. Den bio/teknologiske skakk-kjøring fortsetter med økende hastighet. Medisin er ensbetydende med realvitenskap apllisert på normale og defekte biologiske systemer. (…) Han nærmer seg den syke som bilmekanikeren nærmer seg den fuskende motor. Legen står i fare for å bli pasient mekaniker, – han centrerer all sin oppmerksomhet om det defekte organ, – resten av mennesket er uinteressant emballage. I det øyeblikk er han ikke lege lenger, – han er humanbiolog. Han kjenner bare, og interesserer seg bare for soma. Han er uten evner og sans for psyke og socio. (…) Han har mistet evnen til å føle og medføle. Han har mistet evnen til å se den medisinske sammenheng mellom soma og psyke, mellom individ og nærmiljø, mellom nærmiljø og samfunn. Han har mistet evnen til å behandle pasienten i dette utvidede perspektiv. Tilbake til konklusjonen: Medisinens faretruende naturvitenskapelige ensretting med av-humanisering og avsosialisering til følge» (Tidsskriftet, 23.11.20)
På 30 år har vi bare blitt enda mer styrt av denne ensidige mentaliseringen og forståelsesmodellen, der alt vi ikke kan svare konsist på når vi spør HVORFOR, det eksisterer ikke.
Det er hersketeknikker, «skamming og dumming» i hele helsefeltet, og en fryktkultur som sikkert er vinner om det hadde vært en konkurranse. På legestudiet får de kommende doktorene vite at de er creme de la creme, og de trimmes til de mest perfeksjonistiske blant oss. Hvordan kan disse våge å prøve og feile, kreativt forske og tenke selv. Det er umulig, for det er en modell der de vet alt, og alt som vites finnes i en bok – eller det skal utvikles i form av en vaksine eller en medisin.
Ergo brer den samme mentaliteten seg i folket når vi har blitt skremt daglig i snart et helt år med at vi kanskje skal bli syke og dø av Korona. Det er lett å forstå at Stockholmsyndromet slår til, og folk er redde og sinte, angriper de som forsøker å roe ned angsten og vil tenke helhetlig både for individ, samfunn, nå og i fremtiden.
Her er et eksempel på galskap: Da VG i mai 2020 hadde en dokumentar om Vegard som ikke ville ta cellegift, startet Sveinung Stensland (H) nærmest en kampanje for å rydde opp i det han kalte «jungelen av alternative behandlere». Til tross for bedre og godkjente høgskolestudier (f.eks. Norsk Gestaltinstitutt (NGI)), bransjeforeninger med strenge krav til etiske regler, forsikringer og ikke minst krav til egenterapi, veiledning og skikkethet, så blir en hel gruppe av helt ulike behandlere og terapeuter utsatt for et tilbakeslag. Hele samfunnet kan i verste fall få større avstand til de behandlerne (inkludert leger, sykepleiere, pedagoger, psykoterapeuter) som faktisk ser på de ressursene og det potensialet som er i mennesket.
Det har alltid vært polariseringer mellom ulike retninger, fag, offentlig og privat, samt den funksjonelle / helhetlige medisinen og den medisinen som av flere og flere ses på som utdatert og ensidig. Dersom vi ønsker utvikling så må denne polariseringen opphøre, og vi må få til en dialog der vi lytter og forstår mulighetene slik at vi kan ha både – og, av det som virker eller kan virke, for vi er ulike på toppen av at vi er hele.
Det er i denne sammenhengen en skandale at forskere ikke vil forske på de som har blitt kreftsyke – og blitt friske på naturlige måter, som f.eks. Torstein Pedersen (les hans historie på Killcanser). Det er enda verre at ikke VG har en balanserende artikkel om hvordan Torstein Pedersen nektet cellegift, siden han uansett fikk dødsdommen, men faktisk lever godt i dag flere år etter.
Det er prematurt, altså umodent, at vi ikke benytter oss av hele fagfeltet som finnes, og lar det være en ydmykhet der vi kan lære av hverandre på tvers av grener, fag og uavhengig av om det er offentlig eller privat.
God og helhetlig helse med kropp, følelser og tanker i topp funksjon er den aller fremste forutsetningen for at mennesker har god nok livskvalitet og tillit til å fungere godt sammen i relasjoner. Om det er mye plager i mennesker, vil disse begynne å plage andre også.
Dessuten er det ønskelig at alle og enhver kan nyte god livskvalitet og skape så mye mening som mulig ut av tiden sin.
For din helhetlig helse, med psyke, soma & socio – oppsøk en gestaltterapeut – og kom innom Bergen Helhetsklinikk As med leger, sykepleiere og psykoterapeuter som jobber slik det er en selvfølge.
Alle disse legene og helse-hjelperne som hver dag bidrar til å øke helse og livskvalitet er helter og heltinner som fortjener heder og ære. Støtt opp om dem, sett pris på dem og bruk dem. Fastlegen er fin å ha når du trenger en salve, akuttmedisinen er super når en har brekt noe eller lignende. Når det gjelder hele deg så trenger du noen som ser at du er hel, hvordan du lever og som kan følge deg engasjert videre mot et bedre liv.
Start med å sove nok, spis rent og ha det hyggelig med dine kjære.
Så kan du gå en tur hver dag i naturen, gjøre hyggelige ting som du liker og ha det mer gøy.
Fyll opp tankene med ordene – JEG ER (GOD) NOK – i stedet for negativitet og frykt).
Du er god nok,
Linda Mentora Nordskog
Linda Nordskog
Linda Nordskog jobber for tiden som prosjektansvarlig for forskningsprosjektene «Ny behandling for livsstilssykdommer» og «Ny protokoll for relasjonsterapi». Hun har utviklet helse og livsstilskonseptet Bergen Helhetsklinikk As. Her er hun medeier og jobber som psykoterapeut og mental trener, der hun tilbyr hypnoterapi, gestaltterapi og mental trening. Via mentora tilbyr hun onlinekurs og verktøy for mer glede og livskvalitet. Hun har også skrevet boken «Slik vokser du – Bli deg selv», og utviklet onlinekursene «Mester i eget liv» og «Mot».