søndag, juli 5, 2020

Korona-tiltakene koster Norge 24 milliarder kroner i måneden

Mest lest nå

Syklet over 3000 km for å høre datterens hjerteslag en siste gang

"Hun reddet meg og jeg kan ikke betale henne tilbake. Jeg skulle ønske jeg kunne, men jeg kan ikke." Dette er ordene til Loumonth Jack. Han...

Vi vet at Korona-tiltakene har svært dyre konsekvenser for norsk industri og næringsliv. Nå vet vi også prislappen Norges samfunn må betale.

Rapporten kommer på oppdrag av Helsedirektoratet, og ble utført av en ekspertgruppe bestående av samfunnsøkonomer. Rapporten ble publisert 7. april.

Tiltakene (som nå lettes på) griper direkte inn i menneskers liv, også kalt den private sfæren. Tiltakene griper også inn i de to andre «sfærene,» den økonomiske, og den offentlige. Disse tiltakene har dermed ført til ufattelig store konsekvenser for bedrifter, spesielt i næringslivet – som igjen fører til enorme økonomiske konsekvenser for ansatte.


Ekspertgruppen anslår at smitteverntiltakene har ført til en kraftig nedgang i det økonomiske aktivitetsnivået. Nedgangen måles å være på omtrent ni prosent målt ved bruttonasjonalprodukt: en indeks som brukes for å måle hvor mye som av verdi som skapes i Norge.

De samlede økonomiske kostnadene per måned med de nåværende tiltakene er beregnet til rundt 24 milliarder kroner, står det i rapporten. 

«Dette tallet omfatter virkninger direkte knyttet til økonomisk verdiskaping, og ikke andre virkninger på velferd eller langsiktige virkninger.»

Med andre ord har de ikke vurdert virkningene tiltakene vil ha på den norske befolkningen, i form av velferd. De har heller ikke gjort analyser på hvor store etterdønningene av tiltakene vil være.

Vil ha langvarige virkninger 

Ekspertgruppen er likevel rimelig sikker på at tiltakene vil ha en langvarig effekt på økonomiens tilstand, selv om regjeringen har igangsatt såkalte «stimulipakker» for å dempe skadevirkningene:

«Det er grunn til å tro at de økonomiske skadevirkningene av smitteverntiltakene vil forsterkes over tid, ved økende arbeidsledighet, gjeldsproblemer og konkurser, selv om de meget omfattende støttetiltakene vil dempe skadevirkningene.»

«Erfaringer fra tidligere kraftige lavkonjunkturer taler for at det også vil være mer langvarige negative virkninger på sysselsettingen og produksjonsnivået i økonomien, som kan vare i mange år etter at smitteverntiltakene er opphevet. De langvarige negative virkningene vil trolig forsterkes jo lenger vi har de omfattende smitteverntiltakene.»

Tiltakene er nødvendig

Innledningsvis skrives det at tiltakene likevel er nødvendige. Det tror jeg også de fleste nordmenn er enig i.

«Selv om den individuelle alvorligheten er nokså lav, vil en ukontrollert epidemi gi en samlet stor sykdomsbyrde med hundretusener av syke, titusener av sykehusinnleggelser og mange tusen døde. Da vil det ikke være kapasitet i helsevesenet til alle som vil ha behov for behandling.»

«Det er et klart behov for at det innføres smitteverntiltak. Et overbelastet helsevesenet ville ført til at mange syke ikke ville fått behandling, og igjen ført til en kraftig økning i antall døde.»

Ekspertutvalget konkluderer med at strategien «brems epidemien» vil føre til en vedvarende lavkonjunktur (BNP i en gitt periode er under gjennomsnitts-BNP). Dette er strategien der man åpner skoler og barnehager. Regjeringen nevnte denne strategien under dagens pressekonferanse, og vil delvis åpne opp skoler og barnehager 20. april.

Strategien «slå ned epidemien» er en strategi som har blitt fulgt til nå. Denne strategien vil ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser dersom strategien varer i lang tid (2-5 mnd.).

Strategien «slå ned, hold nede» er en enda strengere form av «slå ned»-strategien. Under et slikt scenario vil det være sterkt aktivitetsdempende tiltak. Disse tiltakene blir videreført i seks måneder, og deretter er innføres det mindre belastende tiltak i ett år etter. Ekspertutvalget påpeker at en slik strategi vil medføre en ekstrem lavkonjunktur, og permanent skade næringslivet. Regjeringen ønsker derfor ikke å følge denne.

Tiltakene som nå løses på, vil ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser, men kun dersom helsevesenet har kontroll på viruset. Helseministeren offentliggjorde for et par dager siden at epidemien er under kontroll, men det krever utrolig mye å holde det slikt under en lang periode – dersom skoler og barnehager holder åpent.

 

130,105FansLik
1,408FølgereFølg

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter