Kreftbehandlingen har gjennomgått enorme forandringer de siste årene.
En av behandlingene som har skapt størst håp, er immunterapi – en metode som i stedet for å angripe kreftcellene direkte, forsøker å få kroppens eget immunforsvar til å gjøre jobben.
For enkelte kreftformer har dette allerede ført til betydelig bedre prognoser.
Og forskerne tror utviklingen bare har begynt.
Trener immunforsvaret til å finne kreftcellene
Professor Andreas Lundqvist ved Karolinska Institutet forsker på onkologisk immunterapi.
Han forklarer at poenget er å hjelpe immunforsvaret med å kjenne igjen kreftcellene som noe fremmed.
– Immunforsvaret kan trenes til å kjenne igjen kreftceller som noe fremmed for kroppen og derfor støte dem bort, sier han til svenske MåBra.
Karolinska Institutet beskriver forskningsfeltet på samme måte: Målet er blant annet å forstå hvordan svulster undertrykker immunforsvaret, slik at behandlingene kan gjøres mer treffsikre.
CAR-T har gitt nye muligheter
En av de mest avanserte formene for immunterapi er CAR-T-behandling.
Her tas T-celler, en type hvite blodceller, ut av pasienten og endres genetisk slik at de lettere kan gjenkjenne og angripe kreftceller.
Deretter føres cellene tilbake til kroppen.
Behandlingen brukes allerede mot enkelte typer blodkreft, og forskningen går raskt videre.
I mars i år omtalte Karolinska Institutet en ny metode der CAR-T-lignende celler kunne programmeres inne i kroppen i dyreforsøk, uten å måtte tas ut og bearbeides i laboratorium først.
Solide svulster er fortsatt vanskeligere
Det store problemet er at immunterapi ikke virker like godt mot alle kreftformer.
CAR-T har hatt særlig stor effekt på enkelte blodkreftformer, men solide svulster i organer er langt vanskeligere å behandle.
En utfordring er at immuncellene ikke alltid klarer å trenge inn i svulsten eller holde seg aktive når de først kommer dit.
Det er nettopp dette Lundqvist og forskergruppen hans arbeider med.
Karolinska Institutet beskriver blant annet forskning på hvordan T-celler og NK-celler kan migrere mot svulster, overleve i miljøet rundt dem og fortsette å drepe kreftceller.
Ikke alle har effekt av behandlingen
Selv om immunterapi kan gi svært gode resultater, er det viktig å understreke at behandlingen langt fra virker på alle.
Karolinska-forskning har nylig vist at enkelte immunceller faktisk kan bidra til å gjøre immunterapi mindre effektiv. I en studie publisert i juni fant forskerne at såkalte nøytrofile celler kunne hemme effekten av behandlingen.
Det store målet fremover er derfor å finne ut på forhånd hvilke pasienter som sannsynligvis vil ha nytte av behandlingen.
Lundqvists forskergruppe jobber blant annet med biomarkører som kan bidra til mer persontilpasset kreftbehandling.
Kan også gi alvorlige bivirkninger
Immunterapi omtales ofte som mer målrettet enn tradisjonell cellegift.
Men heller ikke denne behandlingen er uten risiko.
Når immunforsvaret aktiveres kraftig, kan det i noen tilfeller begynne å angripe friskt vev.
Det kan blant annet føre til betennelsesreaksjoner i forskjellige organer.
Derfor må pasientene følges tett under behandlingen, og forskerne forsøker samtidig å forstå hvem som har størst risiko for alvorlige bivirkninger.
Forskerne ser mot nye kombinasjoner
Et annet viktig forskningsområde er å kombinere immunterapi med andre behandlinger.
Det forskes blant annet på kombinasjoner med cellegift, stråling og andre legemidler som kan gjøre svulsten mer mottakelig for immunsystemets angrep.
Ved Karolinska forskes det også på hvordan epigenetiske endringer kan gjøre såkalte kalde svulster mer tilgjengelige for T-celler og dermed øke effekten av immunterapi.
Vi har tidligere skrevet om nye behandlingsmetoder som gir håp i kreftforskningen.
Vi har også skrevet om pasienter som har fått nye muligheter gjennom moderne kreftbehandling.
– Det finnes absolutt håp
Lundqvist mener utviklingen peker i en svært lovende retning.
– Det finnes absolutt håp! Stadig flere kreftformer kommer til å kunne behandles med immunterapi, og stadig flere kreftpasienter kommer til å leve lenger – eller til og med bli kvitt kreften, sier han til MåBra.
Det betyr ikke at immunterapi blir en universell kur mot kreft.
Men for enkelte pasientgrupper har behandlingen allerede endret prognosen dramatisk.
Og dersom forskerne lykkes bedre med å finne ut hvem som responderer, og hvordan solide svulster kan gjøres mer mottakelige, kan enda flere få nytte av behandlingen i årene som kommer.
